Hvorfor smeller noen vedsorter når vi brenner bål?
30. mai 2008 06:00
1.–4. trinn ved Onøy/Lurøy skole i Nordland er vinnere av Energiprisen i Årets Nysgjerrigper 2008.
Dette lurer jeg på
Lærerne ved skolen er drevne i Nysgjerrigper-prosjektarbeid, og elevene får tidlig innprentet at det går an å lure på alt mellom himmel og jord. De hjelper småskoleelevene å vurdere hvilke problemstillinger som er best egnet til å forske på. Denne gangen er det et spørsmål om ved og bålbrenning som tenner forskertrangen: Hvorfor smeller noen vedsorter når vi brenner bål?
Hvorfor er det slik?
Elevene begynner planleggingen før de kan stille gode hypoteser. De største elevene får i oppgave å hjelpe de mindre elevene. De deles i grupper - en som forsker på bjørk, en annen på rogn, en tredje på seljetre, en fjerde på gran og en femte på osp.
Det dukker opp mange forslag til forklaring innenfor hver tresort. For rogn er en av hypotesene at når harpiksen varmes opp, oppstår det en boble som smeller. Seljetre-gruppen har tro på at det er luft inni som når det varmes opp får det til å smelle. Ospetre-gruppen tror det er noe inni veden som reagerer på varme. Grantregruppen tror at det er nålene på grantreet som smeller. Bjørketre-gruppen tror det er luft inni noen av vedsortene som utvider seg. Når det ikke er plass til mer, sprekker den og utløser et lite eller stort smell.
Plan for undersøkelsen
Forskergruppene stikker hodene sammen for å legge en felles plan. De må:
• Finne trær
• Lese i bøker på biblioteket og søke på Internett
• Brenne ved og høre etter smell
• Måle smellene
• Snakke med eksperter
Hente opplysninger
Elevene søker eksperthjelp og skriver brev til Norsk institutt for skog og landskap. De får svar fra en forsker som rettleder dem til å velge enkelte av hypotesene fremfor andre. En annen forsker veileder dem også - han vil ikke røpe hva som skjer, men skriver at smellet skyldes det samme uansett tresort. Han oppfordrer dem heller til å eksperimentere og gjerne kontakte ham igjen når de finner svaret.
De konsentrerer arbeidet rundt tre hypoteser:
• Det er luft inni veden som varmes opp og utvider seg. Når det ikke er plass til mer sprekker den og utløser et lite eller stort smell.
• Det er en boble inni veden som smeller.
• Det er barken som smeller.
Elevene starter jakten på trær og holder faktaarbeid om trær. Skogeieren gir dem lov til å sage ned trær. De finner selje, rogn, bjørk og gran og en av elevene sager ned trærne iført verneutstyr. Trærne bærer de tilbake til skolen. Osp hugger de et annet sted.
Med hjelp fra voksne, sager de veden i biter. Saga setter seg fast når de prøver seg på gran, osp og bjørk. Selje og rogn er lettere å sage. Veden legger de til tørk over påskeferien i et rom der varmtvannstanken på skolen står. Snart kan de starte brenne-forsøk.
Arbeidet engasjerer og elevene tegner og tar bilder fra prosessen. Den inkluderer å måle fuktighet i veden og skaffe et instrument som måler smell. Når de starter forsøkene, går de fram på denne måten: • Tar bilde av veden før den brenner - hvordan ser den ut?
• Måler fuktighet
• Passer på at bålpanna er helt ren
• Brenne én og én vedsort - blander ikke ulike typer
• Tar tiden på hvor lenge det går før de hører smell
• Måler med mobil og lydopptaker hvor høyt det smeller
• Fører inn i skjema fuktighet i prosent, smell etter antall minutter, smell målt i desibel og andre kommentarer.
Etter forsøkene sjekker de tilbake med eksperter for å få kommentarer på forsøkene sine. De nærmer seg et svar... og det handler om vanndamp. For å teste dette videre gjør de ulike forsøk med trykk og vanndamp.
Dette har jeg funnet ut
Hypotesen om bark viser seg ikke å stemme. Det kommer ingen smell når de brenner bark. Men det handler altså om vanndamp: Smellet oppstår når vann i veden blir til damp og smeller ut gjennom vedkubbene. En av forskerne de har kontakt med hjelper å formulere årsaksforholdet: Når veden blir varm blir vannet i veden til vanndamp. Vanndamp tar større plass enn vann og man får et smell når veden utvider seg.
Bartrær og løvtrær ser forskjellige ut inni. I løvtrær finnes det "hull" som man ikke finner i bartrær. Derfor blir det mer trykk i bartrær og mer smell.
Fortell til andre
Som en avslutning av prosjektet lager elevene sevjesnurrer og furunålste - i tillegg til en flott rapport som de deler med alle interesserte.
Se hele prosjektet som pdf-fil.
For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.
Sist endret: 30.05.2008