Er vannet ved Sjøforsen et bedre drikkevann enn det vi har i krana?

Av 5. klasse ved Korgen sentralskole i Korgen i Nordland. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2008.

Dette lurer jeg på

Når elevene starter skoleåret, oppretter de en "Nysgjerrigper-kasse" i klasserommet. Her kan de legge spørsmål om ting de lurer på. De forbereder seg også til å delta i konkurransen ved å lese prosjekter som har deltatt tidligere. Elevene får også opplæring i forskningsmetoden "Nysgjerrigpermetoden".

Utpå høsten er spørsmålskassa full. Spørsmålene deler de inn i tre kategorier:

• spørsmål om ting det går an å forske på
• spørsmål som er vanskelige å forske på
• spørsmål der det er enklest å lese i bøker, se på film eller søke svar på Internett.

Etter å ha systematisert spørsmålene, holder de avstemming. Ved Sjøforsen i Korgen er det et lite rør ved veien der det renner ut vann. Hit kommer folk for å tappe vann over i store dunker. Det er også bygget en trapp for at folk skal få lettere tilgang til vannet. Hva er grunnen til at folk henter vann her?

Hvorfor er det slik?

Elevene bruker nysgjerrigpermetoden.no for å arbeide med prosjektet. Elevene har sju hypoteser om vannet i Sjøforsen:

1. Folk henter vann der fordi smaken er bedre enn kranvannet
2. Vannet er kaldere enn i krana
3. Holder bedre kvalitet fordi vannet i krana får med seg skitt fra rørene
4. Vannet holder ikke bedre kvalitet fordi det er smådyr i vannet
5. Bedre kvalitet fordi det kommer fra fjellet og inneholder andre stoffer
6. Holder bedre kvalitet fordi rørene varmer opp vannet og det dannes bakterier
7. Det handler ikke om vannkvalitet. De som henter vann derfra har ikke vann hjemme.

Plan for undersøkelsen

For å teste smaken vil de holde blindtest med et tilhørende spørreskjema. Temperaturen på vannet skal de måle med termometer. Ved røret ønsker de å sette ut en postkasse der de som henter vann kan gjøre seg til kjenne. For å se om det er skitt, smådyr eller bakterier trenger de mer avansert utstyr enn det som fins på skolen. Dermed trenger de å skrive en søknad om støtte fra Nysgjerrigperfondet.

Planen inneholder også mye praktisk informasjon om hvordan de skal koordinere undersøkelsene sine: Hvem drar hvor? Hvilket utstyr trenger vi? Hvor og når skal forskningen foregå? Hvem skal vi snakke med?

Hente opplysninger

En tildeling på 2700 kroner fra Nysgjerrigper-fondet gjør arbeidet lettere og mer korrekt utført. For pengene kjøper de vannanalysesett, to stereoluper og annet vitenskapelig utstyr til skolen. De går i gang med liv og lyst: For å sikre en nøytral smakstest, tapper de vann fra begge steder dagen før og setter i samme kjøleskap.

Vanntemperaturen måler de flere ganger og regner ut gjennomsnittstemperaturen. For å se etter skitt eller smådyr bruker de kaffefilter og sil, stereolupe og forstørrelsesglass. Og for å sjekke om det fins andre stoffer i vannet, kontakter de Vannverket i kommunen.

De sender bakterieprøver til et laboratorium, og setter opp en postkasse med spørreskjema ved røret i Sjøforsen.

Dette har jeg funnet ut

Elevenes oppsummering og vurdering av hypotesene, viser at det er jevn kvalitet på begge vanntypene:

1. Folk henter vann der fordi smaken er bedre enn kranvannet: Stemmer ikke - vannet smaker ikke bedre.
2. Vannet er kaldere enn i krana: Stemmer ikke - vannet holder omtrent samme temperatur.
3. Holder bedre kvalitet fordi vannet i krana får med seg skitt fra rørene: Stemmer kanskje - de finner enkelte partikler i kranvannet.
4. Vannet holder ikke bedre kvalitet fordi det er smådyr i vannet: Stemmer ikke - de finner ikke smådyr i vannet i Sjøforsen.
5. Bedre kvalitet fordi det kommer fra fjellet og inneholder andre stoffer: Stemmer ikke - Sjøforsvannet er grunnvann, mens kranvannet er fra magasin.
6. Holder bedre kvalitet fordi rørene varmer opp vannet og det dannes bakterier: Stemmer ikke - begge typer vann er tilltatt som drikkevann.
7. Det handler ikke om vannkvalitet. De som henter vann derfra har ikke vann hjemme: Stemmer ikke.

Fortell til andre

Femteklassingene forteller om prosjektet til andre på skolen gjennom en lysbildeserie, rapport og veggavis. Rapporten sendes til kommunehuset og de kontakter også lokalavisa.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.