Rotet seg til 2. pris

Av 1. trinn ved Hillestad skole i Vestfold. Vinner av 2. pris på småskoletrinnet i Årets Nysgjerrigper 2008. 

Dette lurer jeg på

Læreren har deltatt i Årets Nysgjerrigper-konkurransen et par ganger tidligere, og ønsker å prøve Nysgjerrigpermetoden for første gang på 6-åringer. En dag de har klippet og limt og rotet mye, ber hun elevene om å rydde. Da utbryter en av elevene: Hvorfor må vi egentlig rydde? Ja, tenker læreren, hvorfor må vi egentlig det? Hun spør elevene om de kan tenke seg å forske på det og får positiv respons.

Når de går i gang, er det mer de lurer på om å rydde, for eksempel hvem som rydder mest hjemme og i hvilket rom er mest og minst ryddig? Hvor ofte rydder folk og ryddet de mer i gamle dager (for 30-40 år siden)?

Hvorfor er det slik?

Elevene har mange hypoteser. De tror selv at vi må rydde fordi "vi kan brekke beinet og armen", "man kan være allergisk og nyse og ikke få puste" og "det må være pent rundt oss!"

Etter en opprydding og kategorisering av hypotesene konsentrerer de seg nettopp om hypotesene om at man kan skade seg, allergi og trivsel omkring oss.

Plan for undersøkelsen

Elevene ønsker først og fremst å forske selv. Læreren foreslår at de skal slutte å rydde i et felles grupperom som brukes av flere andre klasser. Hva vil skje da?

De vil også spørre rundt omkring: egne familier, andre elever, doktoren, barne- og familieministeren og Astma- og allergiforbundet.

Sammen utformer de et spørreskjema som de først tester ut blant 2. klassingene for å se om det fungerer. Det gjør det, men unntak av rekkefølgen.

Hente opplysninger

Så er de skikkelig i gang. De setter en dato for når de skal slutte å rydde på grupperommet. Underveis skal de skrive notater om hva som skjer.

Allerede etter en uke flytter spesialpedagogisk koordinator ut av rommet - hun vil ikke lenger undervise der. Det samme skjer med morsmålslærer. Og to dager senere slutter vaskerne å vaske på rommet. Like etterpå finner de den første støvdotten.

Tre uker etter at de sluttet å rydde, begynner elevene å kaste ting etter hverandre. Når det er gått ytterligere to uker slutter jente å leke på "roterommet" som det nå kalles. Guttenes lek er blitt mer aggressiv. Knappe to måneder etter at de sluttet å rydde kan ikke elevene være på roterommet uten tilsyn. Dermed er det tid for rydding. Og en ny hypotese: Man blir aggressiv av å være på rotete rom. De vil derfor skrive brev til en som forsker på sinnet.

Når de får brev fra Astma- og allergiforbundet, inneholder det vanskelige ord som slimhinne, slipemiddel, svevestøv ... de bruker derfor lang tid på brevet. Men de skjønner at det er viktig med innesko. Etter å ha lest brevet utbryter en av elevene: - Vi går inn på roterommet og rydder med en gang!

Men samtidig skriver kommunelegen i sitt brev at rotete rom som ikke vaskes, sannsynligvis ikke fremkaller astma. Hvem skal de tro på?

Elevene prøver å teste ut hvordan det føles å ha astma. De utfører eksperimenter med pusting og ser på støv i mikroskop.

Likestillingsminister Anniken Huitfeldt skriver også brev til dem. Hun skriver koselig og forståelig. På spørsmålet om barn burde få slippe å rydde skriver hun: "Barna mine synes jeg skal svare ja, men jeg er ikke enig. Jeg mener barn må rydde litt. Men de voksne skal gjøre mest i huset."

Dette har jeg funnet ut

Ut fra egen forskning kan førsteklassingene trekke tre konklusjoner om rydding:
• Egne erfaringer: Et rotete rom kan ikke brukes til undervisning, jentene vil ikke være på rommet, guttene blir aggressive og kan ikke være der uten tilsyn.
• Ekspertenes svar: Om man kan bli allergiske eller utvikle allergi i et uvasket rom, vet vi ikke sikkert siden spesialistene mener forskjellige ting. Men en som er allergisk kan bli mer allergisk og en som har astma vil bli verre av å være i et skittent rom.
• Hovedkonklusjon fra spørreskjemaet: Vi må rydde fordi det skal være hyggelig, for å finne tingene våre, ellers kan det lukte og bli skittent.

Fortell til andre

Elevene forteller om forskningen til andre ved å gå sammen to og to rundt i andre klasser. De blir eksponert i lokalavisa, radio og på hjemmesider.

I april er 6. klasse ved skolen på Gardermoen for å motta en pris fra barne- og likestillingsministeren. Hun referer til at hun akkurat har skrevet brev til Henrik i 1. klasse som er med i Årets Nysgjerrigper.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne artikkelen