Hvorfor får vi

Av 6. trinn ved Buggeland skole i Rogaland. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2008.

Hvorfor er det slik?

For de elevene (eller andre!) som ikke vet hva hjernefrys er, er dette når man blir kald i hodet når man drikker noe kaldt. Elevene formulerer fem mulige årsaker - hypoteser:

• Drikken må være kald for at man skal få hjernefrys. Jo kaldere drikk, desto mer hjernefrys.
• Det har noe å si hvor fort vi drikker.
  
• Mer hjernefrys hvis drikken er tykk, eller hvis man må tygge små isbiter.
• Mer hjernefrys hvis man drikker med sugerør.
• Mer hjernefrys når man springer og er varm.

Plan for undersøkelsen

Mange i klassen har fått hjernefrys når de har drukket slush eller smoothie. Siden det virker lettest å lage smoothie, satser de på det. Alle skal være med! Som utstyr trenger barna termometer, kjøkkenmaskin, litermål, like store kopper til hele klassen, sugerør, stoppeklokke og diverse ingredienser til drikken. De trenger også et registreringsskjema når de utfører eksperimentene.

Elevene ønsker dessuten å kontakte noen som forsker på hjernen. De deler seg i grupper med ulike oppgaver.

Hente opplysninger

Elevene passer på følgende når de går i gang med eksperimentene:

• Alle må drikke like fort og like mye
• Det må være en fast oppskrift
• Bare endre én ting av gangen når forsøkene utføres.

Det arbeides hardt og grundig, og de ulike forsøkene testes nøye. Sjetteklassingene kontakter forskere og ser etter svar på Internett.

Dette har jeg funnet ut

Hypotesen om at jo kaldere, desto mer hjernefrys, ser ut til å stemme. De andre hypotesene gir uklare resultater, og ser dermed ikke ut til å være så mye hold i. På nettet leser de at "hjernefrys" er en slags hodepine som kommer få sekunder etter at man har fått kalde ting i munnen (ganen) - med en varighet fra 30 sekunder opptil noen minutter. Man får vondt fordi det er noen nerver som går fra munnen og opp mot toppen av hodet. Det hjelper å ta tungen opp i ganen. Elevene poengterer at det var jo dette som egentlig var prosjektet. De tester dette ut, men det ser ikke ut til å gi dem tydelige svar.

Fortell til andre

Elevene arbeider med rapporten i nysgjerrigpermetoden.no, og publiserer den også på skolens hjemmeside.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader