Hvordan lage den største bollen?

Dette lurer jeg på

Hvordan er den perfekte bollen? Fok har prøvet og feilet for å utvikle den perfekte oppskriften og oppskrifter har gått i arv gjennom generasjoner. Jakten på den perfekte bolle er i gang, og 5. klassene fra Tromsø fører an.

Hvorfor er det slik?

Hva må til for å få de største bollene?
• Tilsette mer gjær
• Høyere temperatur på væsken
• Elte deigen mye først og lite etterpå - eller omvendt
• Heve deigen mye først og lite etterpå - eller omvendt
• Steke bollene ved lavere temperatur.

Plan for undersøkelsen

Elevene ønsker å lage variasjoner over en fast bolledeig for å se hva som gir den største bollen. De vil endre på mengde gjær, temperatur på væske, elting, heving og steketemperatur.

De vil arbeide ut fra en ferdig bolleblanding slik at grunndeigen alltid ble den samme. Hele 5. trinnet ved skolen blir delt inn i bakegrupper for å bake bollene på 48 forskjellige måter. Det betyr at det skal bakes 240 boller! Alle data fra bakingen skal registreres nøye.

Hente opplysninger

Så er de i gang! Hender vaskes og forklær henges på. Elevene rører nøye sammen og måler temperaturen på væsken like nøye. Bollene eltes enten i fem eller 10 minutter. Når rullene deles i i like deler, er de nøye veid og målt. Likedan er det når bollene plasseres på steikebrettet - i form av terningkast 5. Temperaturen på ovnen er like viktig, det samme er antall minutters steking.

Når bollene er ferdig stekt, velger elevene ut den største bollen, legger den på et papir og skriver ned alle data om fra hvilken bakst den kommer. Det blir til sammen 48 boller som "forskningsobjekter". Disse måler de i høyde og bredde, veier dem og legger informasjonen inn i et stort regneark. Men hvordan bruker vi informasjonen?

Arbeidet fører til at elevene stiller flere spørsmål:
• Hvordan finner vi den største bollen?
• Skal vi ta hensyn til vekt?
• Skal vi finne bollen med størst volum eller den som er luftigst?
• Skal vi ta bort alle bollene som er for tunge?

De bestemmer seg for å konsentrere seg om boller med størst volum. De bruker formelen for å regne ut volum av en kule og deler resultatet med to for å finne en halv kule (dette er "nesten" en bolle!).

Dette har jeg funnet ut

I oppsummeringen gjør femteklassingene en nøye vurdering av tabellene for å se etter et mønster. Det ser ut som det lønner seg å ha mer gjær i deigen. Høyere temperatur på væsken (39 grader) slår også positivt ut. Elte mye eller lite, heve mye eller lite - ingen av hypotesene ser ut til å gi utslag. Heller ikke steketemperatur gir store utslag.

Men alle de minste bollene har 60 minutter på første heving og 30 minutter på etterheving. Selv om de ikke ser et mønster blant de største bollene, kan det tyde på at det er lurt å heve lite først og mye etterpå.

Men hva med smaken? En blindtest viser at mye gjær i deigen ikke forringer smaken.

I konklusjonen skriver elevene: Det lønner seg å bruke mye gjær og høy temperatur på væsken. Bollene blir like gode selv om man bruker mye gjær. Men NB! Temperatur over 40 grader kan drepe gjæren!!

Fortell til andre

Vil du ha oppskriften? Gå inn på pdf-en av rapporten (side 22)!
De 48 "forskningsbollene" blir tørket, lakkert, nummerert og limt fast på kryssfiner. Utstillingen plasseres på skolen og vekker stor interesse.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.