Det bor en baker...

I butikken får du kjøpt kakemix av forskjellige slag. Alt du trenger for å få en rykende fersk kake, er å tilsette væske, blande godt og steke! Det er jo mye enklere enn å starte fra egg, mel, bakepulver, sukker, melk og mer til.

Helt opp til streken

All baking har derimot til felles at du må passe på å måle opp riktige mengder, både i volum og vekt - kakemix eller ei. Temperaturen du stiller stekeovnen på er også viktig - ellers kan du ende opp med en kake som er rå inni eller sortbrent på toppen.

Ha i en dæsj vann

Når en ny type kakemix skal lages, må det derfor forskning til. Ikke alle stekeovner er like, så det kan hende at temperaturen er høyere eller lavere enn det du stiller bryteren på. Ingen kakebakere er like nøye, så der du måler opp akkurat en liter vann, kan det hende andre bare har i vann på øyemål. Litermål og kjøkkenvekter kan også gi feil mengde i forhold til det de sier de skal.

Det bor en matematiker i Østre Aker

Alle disse forskjellene fra kjøkken til kjøkken, kan gi helt forskjellige kakeresultat. Dette har en bakemester ordnet opp i - og denne bakemesteren er en matematikkforsker! Forskeren beregner hvordan kaken blir hvis bakeren gjør litt feil i forhold til oppskriften. Tilslutt finner han den perfekte sammensetningen på kakemixen, som gjør at kaken alltid blir god - selv om bakeren slumser litt.

Mester på flere felt

Et satelittbilde av en orkan. Matematikkforskere gjør lignende beregninger på flere områder. Fordelen med å kunne beregne slike ting på en datamaskin, er at du slipper å teste det ut på ordentlig. Tenk hvor mange kaker du måtte bake dersom du skulle ha testet alt som forskeren fant ved hjelp av utregningene sine! Både romferder og oljeboring bruker denne typen beregninger før de settes i gang.

Finner mønster

Hvilken vei går spiralene? Slike matematiske analyser brukes også til å kjenne igjen mønster. Det kan være i satellittbilder, hjernescanninger, skyformasjoner eller fiskestimer. Ved å "se" på slike bilder med beregningene sine, kan matematikkforskeren avsløre oljeutslipp fra tankbåter, finne en kreftsvulst uten å operere eller varsle om en gryende orkan.

Har du tenkt på at vi ofte oppfatter noe som pent, fordi vi ser et matematisk mønster? Matematikken vises i system, sammenhenger og mønster som vi møter hver dag. Det gjelder bare å bruke fantasien!

ÅRETS NYSGJERRIGPER 2008 - MATEMATIKKPRISEN
		Bruk matematikk og vinn pris! Alle som deltar i forskningskonkurransen Årets Nysgjerrigper 2008, konkurrerer i tillegg til hovedprisen om fem spesialpriser. Matematikkprisen er en av disse, og deles ut av Matematikksenteret. Prisen går til et bidrag som har problemstillinger og spørsmål av matematisk art. Det kan handle om geometri, statistikk, penger, tid eller andre matematikktemaer. Matematikksenteret ønsker at barn og unge skal se det vakre i matematikkens spennende verden og bli fascinert av sammenhenger, mønster og system som matematikken er bygd opp av. Les mer om kriteriene for Matematikkprisen på Matematikksenterets nettsider. Les mer om spesialprisene i Årets Nysgjerrigper 2008. Les mer om konkurransen Årets Nysgjerrigper.