Gravskikker i det gamle Egypt
02. okt 2009 05:00
Keopspyramiden ved Giza i Egypt. FOTO: TERJE STENSTAD
Like etter at folket i det gamle Egypt kronet en ny konge - en farao - begynte faraoen å forberede sin egen død. Døden ble sett på som begynnelsen til et nytt liv i en annen verden.
I det gamle riket i Egypts oldtid (ca. 2630–2151 før Kristus) var folk sikre på at hvis faraoen fikk en flott pyramide som grav, ville han få evig liv som gud for dem. Pyramiden ble bygd av stein for å vare til evig tid.
Den store mumiedagen
Søndag 4. oktober har Historisk museum i Oslo barnesøndag! Da er det gratis inngang og du kan få lære om mumifisering. Dessuten kan du få lage utstyr som de gamle egypterne syns de trengte på reisen til dødsriket!
Les mer om åpningstider og aktiviteter på nettsiden til Kulturhistorisk museum!
Balsamering
For at liket skulle få "evig liv", måtte det balsameres og gjøres til mumie. Prester tok liket med til balsameringsverkstedet. Det lå i tempelet som tilhørte pyramiden. Her skar de et snitt i venstre side av kroppen for å fjerne lever og lunger. Organene ble tørket og plassert i beholdere som ble kalt kanoper. Hjernen ble også fjernet, mens hjertet ble igjen i kroppen for å være med videre i neste liv.
Deretter la de kroppen i natronsalt, som hindret den i å råtne. Helt til slutt fylte de kroppen med tørre blader eller sagmugg og pakket kroppen inn i bandasjer av lin.
Gravlegging
Mumien ble først lagt i en trekiste. Trekista ble plassert i en stor kiste av stein, som ble kalt for sarkofag. Sarkofagen ble til slutt dekket til med et tungt lokk av granitt. Resten av gravkammeret fylte de med gjenstander som kongen brukte mens han levde. Det ble lagt gull, smykker og andre kostbare gjenstander i gravkammeret, men også tøy, møbler og våpen fra faraoens hjem.
Gjenstandene var nødvendige å ha med i livet etter døden. Etter en aller siste seremoni med velsignelser gled tunge, store dører av granitt ned. En etter en sperret de adgangen fra tunnelen inn til gravkammeret.
Publisert i Nysgjerrigper nr. 3-08
Sist endret: 02.10.2009