Krøll på tunga

Hjernen er lagd slik at den samler oppmerksomheten om det du synes er viktigst. Det du oppfatter som uviktigheter, filtrerer den bort. Men tro ikke at denne egenskapen er en selvfølge. Noen ganger kan du få problemer med å velge ut hva som er viktigst. Det vil du snart oppdage hvis du tester ut Stroop-effekten. Alt du trenger, er en stoppeklokke og litt konsentrasjon.

Stroop-testen

Alle som deltar i eksperimentet, skal etter tur forsøke å si fargen på alle ordene i lista nedenfor. Dere skal altså ikke lese hva som står, men bare si fargen som er brukt i hvert ord. Forsøk å gjøre det så raskt som mulig og få noen andre til å ta tiden.

Hvordan gikk det? Slo tunga krøll på seg, og leste du ordet i stedet for å si fargen? I så fall kan du ta det helt med ro, du er helt normal. Det du nettopp har opplevd, ble første gang beskrevet av psykologen J. Ridley Stroop i 1935. Oppgaven viser hva som skjer i hjernen når den mottar to beskjeder på samme tid.

Du har trent lenge på å lese ord, så hjernen forsøker automatisk å forstå hva ordet betyr. Men da klarer den ikke samtidig å finne ut hvilken farge ordet er skrevet med. Når ordet "rød" er skrevet med grønt blekk, har hjernen allerede lest rødt før du klarer å si grønt. Når du forsøker å ta kontrollen over ordleseren som går på autopilot i hjernen, blir du forvirret, og tunga slår krøll på seg. Hvis voksne var med på testen, var de antakeligvis raskere enn deg. Det er fordi voksne har lengre trening i å konsentrere seg om en ting enn du har.

Ny test

Nå kan du forsøke igjen med denne serien av ord. Også nå skal du si fargen på ordene og ikke hva som står skrevet. Ta tiden.

Var det lettere, og gikk det raskere? Denne gangen ble du ikke forvirret av teksten fordi ordene ikke hadde mening. Derved kunne hjernen konsentrere seg om bare én ting: fargen. Derfor gikk det raskere. Nå som du vet hvordan det fungerer, kan du forsøke å sette ny pers. Du kan også bruke fargeblyanter og lage din egen Stroop-test.

Original artikkel i Nysgjerrigper 1-2001