Bølgekraft fra flytende egg

Buldra ser ut som en oljeplattform i miniatyr, men er et lite kraftverk. Den henter energi fra bølgene. FOTO: KÅRE BREKKE DAHL/FOBOX AS

For to år siden kunne nysgjerrige nordmenn se en snodig plattform bli slept til havs. Plattformen het Buldra, og på avstand så den ut som en liten oljeplattform. Egentlig var det noe helt annet. Mens oljeplattformer borer i havbunnen etter olje, skulle Buldra hente energi fra bølgene.

Bølgende bevegelser

I 2004 var skipsreder Fred Olsen redd for at forurensing fra kull og olje førte til klimaendringer. En ny norsk energikilde ville være bra for både Norge og miljøet. På en tur i Skottland ble han stående og se utover bølgene. Han tenkte at det måtte gå an å bruke energien i bølgene til å lage elektrisk strøm.

Det tok flere år før han fant ut hvordan han skulle bruke bruke kraften i bølgene. Ideen fikk han under en ferie på Kanariøyene. Her la han noen tomme oljefat på vannet for å undersøke hvordan de bevegde seg i bølgene. Denne bevegelsen tenkte Olsen det måtte være mulig å utnytte.

Flytende egg

Vel hjemme i Norge begynte Olsen å jobbe med ideen om et flytende bølgekraftverk. Inne i Buldra-plattformen er det ikke oljefat, men kjempestore plastegg. De flyter i vannskorpen og beveger seg opp og ned på bølgene. Hvert av eggene er koblet til en stang som igjen er koblet til en motor. Når eggene beveger seg, går motoren rundt. Motorene driver generatorer som lager elektrisk strøm.

Mange fordeler

Buldra ble bygd for å teste om det var en god idé å lage strøm på denne måten. To år senere ser det ut til at ideen var mer enn god nok. Tore Gulli er prosjektleder i firmaet Fobox som bygde Buldra. Han kan fortelle at det er mange fordeler med denne typen bølgekraftverk.

Flyter oppå bølgene

- Alle bølgekraftverk sliter med å tåle veldig store bølger, forklarer han. Dessuten er mange bølgekraftverk veldig dyre å bygge. Da er det dumt hvis de blir slått i stykker av bølgene under den første vinterstormen. Mens mange bølgekraftverk står på land og blir truffet av bølge etter bølge, flyter Buldra oppå bølgene. Da får den ikke så mye juling. Dessuten er plattformer av denne typen bygd av glassfiber, som er billigere enn stål.

Flere plattformer sammen

Siden Buldra var en testplattform, var den ganske liten. I et ordentlig bølgekraftverk vil hver plattform være tre ganger så stor som Buldra. En sånn plattform kan lage nok strøm til 300 hus. Hvis man vil ha mer strøm, er ikke det noe problem. Tore Gulli forteller at en av fordelene med denne typen kraftverk er at man kan bygge dem nesten så store man vil. Det er bare å bygge flere plattformer.

Ikke i Norge

Fobox ville bygge et stort kraftverk utenfor Karmøy hvis alt gikk bra med Buldra. De hadde håpet å få nok penger av Regjeringen til å bygge et kraftverk med fire plattformer i 2007. Det fikk de ikke.

Selv om det ikke blir noe bølgekraftverk ved Karmøy, har ikke Fobox gitt opp. Med penger fra EU fortsetter de å jobbe med ideen til Olsen. Dermed kan ideen en norsk skipsreder fikk på ferie i Spania bli et fiks ferdig bølgekraftverk utenfor kysten av Storbritannia. Planen er at kraftverket skal være ferdig i 2009.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-07