Laboratoriet i breen

Forskere har bygd et laboratorium inne i Engabreen. Breen er en 200 meter tjukk brearm av Svartisen i Nordland. FOTO: Erlend Haarberg/NN/Samfoto Engabreen er en 200 meter tjukk brearm av Svartisen i Nordland. Svartisen er Norges nest største bre etter Jostedalsbreen. Smeltevann fra breen blir brukt til å lage kraft. Vannet blir samlet opp av tunneler i fjellet. Samtidig som tunnelene ble bygd, ble det også bygd et laboratorium. Laboratoriet har en utgang helt ut til isen. Ved å "bore" med varmt vann kan forskerne lage tunneler i isen, slik at de kan komme seg inn i breen. Tunnelene smelter fort, og forskerne må være raske. Mesteparten av forskningen foregår derfor om vinteren. Da er det ikke så mye smeltevann.

I bevegelse

En isbre er egentlig en stor mengde snø og is som ligger på land, og som beveger seg. Det finnes flere typer isbreer som beveger seg på forskjellige måter. Engabreen er en bre som beveger seg ved hjelp av smeltevannet under den.

Eneste i verden

Laboratoriet ved Engabreen er det eneste i sitt slag i verden. Det gir forskere en unik mulighet til å se hvordan breen beveger seg, ved å studere den nedenifra. Når breen smelter, ledes vannet ned til undersiden, langs fjellsidene og ut av breen. Både vanntrykket og måten vannet ledes bort fra breen på, har stor betydning for hvordan og hvor raskt breen beveger seg.

Vann løfter kjempen

Engabreen beveger seg litt raskere enn den ville ha gjort hvis den bare skled på fjellet på grunn av smeltevannet. Og nå vet forskerne hvorfor. Det viser seg at hvis det smelter mer vann enn det som breen klarer å lede bort under seg, vil vanntrykket stige så mye at breen løfter seg fra underlaget. Et slikt løft skjer nesten hver dag i sommerhalvåret, og det kan vare i opptil ni timer. Disse løftene gjør at breen beveger seg enda litt raskere.

Publisert i Nysgjerrigper 2-07