Farlig i høyden

Da deler av fjellsiden løsnet, skylte en 64 meter høy flodbølge 200 meter inn over land. Flodbølgen knuste hus i Tafjord til pinneved. FOTO: SCANPIX. Sprekken går under navnet Åknesremna, og ligger omkring 800 meter over havet i Møre og Romsdal. Den utvider seg mellom tre og ti centimeter hvert år. Forskerne vet at dette bare vil bety én ting: et skred er på vei. Det vil i så fall ikke være første gang.

Flodbølger i Norge

Norge har flere ganger opplevd at store flodbølger har skylt inn over kysten og fjordene. Den mest kjente ulykken er Tafjord-raset i 1934. Da deler av fjellsiden løsnet, skylte en 64 meter høy flodbølge 200 meter inn over land. Den jevnet bygdene Tafjord og Fjøra i Møre og Romsdal med jorda.

Kan skje igjen

Åknesremna er en sprekk i fjellet som ligger 800 meter over havet i Møre og Romsdal. Den utvider seg mellom tre og ti centimeter hvert år. Forskerne vet at dette bare vil bety én ting: et skred er på vei. FOTO: ÅKNES/TAFJORD-PROSJEKTET. Forskerne er klar over at katastrofer som denne kan skje på nytt. Derfor vil de gjøre alt for å kunne varsle så tidlig som mulig. Og raske må de være. De har regnet seg fram til at hvis det skulle løsne i Åknesremna, vil flodbølgen nå Geiranger etter bare ti minutter! Hvert sekund teller, altså.

Overvåkes

Et moderne overvåkingssystem registrerer den minste lille bevegelse i fjellet. Ved hjelp av laser, radar og GPS studeres fjellet nøye. Det finnes til og med en værstasjon som forteller hvordan værforholdene er i området i øyeblikket. Det er viktig å følge med på vind, nedbør og temperatur.

Men det er ikke lett å komme fram i disse bratte fjellsidene. Derfor er det bygd åtte helikopterramper i fjellene. Helikoptre frakter folk og utstyr der hvor det trengs. To bunkere finnes også, hvor forskerne har mat, strøm og soveplass.

Sier selv ifra

Det er spesielt viktig å holde et øye med sprekksystemene. Av erfaring vet forskerne at aktiviteten øker etter hvert som skredet nærmer seg. Når fjellet blir svært urolig, sier det på en måte selv ifra om hva som kan komme til å skje. Ved å være oppmerksomme mener derfor forskerne at de kan varsle et skred minst ett døgn før det skjer.

Beregner bølger

Man kartlegger og overvåker ikke bare fjellsidene. For at man skal være best mulig forberedt hvis skredet går, må man vite alt om bunnen av fjordene også. På denne måten kan man beregne hvor høye bølgene kan bli, og hvor raskt de vil fare gjennom fjorden. Ved å kartlegge strandsonen kan man undersøke hvor langt bølgen vil skylle over land.

Regner ut bølgene

Aftenposten skriver om flodbølgen som rammet Tafjord i 1934. FOTO: SCANPIX Forskerne sitter med en masse informasjon, både fra målinger og fra historiske skred- og flomkatastrofer. Ved hjelp av datamaskiner kan de med denne informasjonen simulere hva som vil skje når et skred går. De kan forutsi hvor flodbølgen blir høyest, og hvor det er farligst å være.

Spesielt for kommunene er dette viktig, slik at de kan hindre bygging og andre aktiviteter på farlige steder. Slik kan man unngå en katastrofe som har rammet dette og andre områder så mange ganger tidligere.

Publisert i Nysgjerrigper 2-07