Pølsemakere og pølsesmakere

Den som drømmer om å lage verdens beste pølse, har to muligheter: enten å gjøre alt selv, eller spørre forskere som er eksperter på pølser, om råd.

Lars Axelsson er en slik forsker. Han arbeider hos Matforsk i Ås utenfor Oslo og leder en forskergruppe som har spesialisert seg på bakterier i pølser. Andre forskere ved Matforsk kan hjelpe med nesten alt det andre du bør bli flink til før du åpner pølsefabrikken.

Gjøre alt riktig

For at kundene skal kjøpe den nye superpølsa, må den smake godt. Enda flere vil kjøpe pølsa hvis den inneholder mat som er sunn. Den bør heller ikke være særlig dyrere enn andre pølser. I tillegg må den pakkes inn på riktig måte. Innpakningen må også ha et utseende som gjør at kunder får lyst til å kjøpe den.

- Vår oppgave er å hjelpe pølsefabrikken til å lage pølsa så god, sunn og rimelig Lars Axelsson forsker på bakterier i mat. FOTO: BÅRD AMUNDSENsom mulig. Det er vi faktisk veldig flinke til, sier Lars, uten å være redd for å skryte litt.

- Det er minst tusen måter å lage en ny pølse på, forteller han. - Veldig mye kan variere. Du kan for eksempel ha forskjellige ingredienser i pølsa, i ulike mengder.

Pølsesmakere

Vanligvis foregår det sånn at pølsefabrikken forteller forskerne i Ås om en ny pølseidé de har. Så ber de forskerne om å finne ut om pølseideen virkelig er en god idé.

Forskerne undersøker mye. Noe av det viktigste er å be 11 spesialopplærte supersmakere om å smake på den nye pølsa og fortelle hva de synes. Supersmakerne får ikke si om pølsa smaker godt eller vondt. Så enkle spørsmål gir ikke noe godt svar, mener forskerne. I stedet får de masse spørsmål om søtt og syrlig og sånt. Ja, noen ganger blir testsmakerne bedt om å svare på hvor mye "sol" de synes det smaker av maten.

Sunt og effektivt

Sånn finner forskerne ved Matforsk ut hvordan maten kan bli så god som mulig, og hvordan den kan bli lagd så effektivt som mulig. Forskerne er også opptatt av at maten skal være sunn, og at den er holdbar.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 1-07