Er maten farlig?

Melkesyrebakterier hjelper kroppen å slåss mot slemme bakterier. Drikken Biola inneholder ekstra mange slike hjelpsomme melkesyrebakterier. FOTO: TROND SOLBERG/VG/SCANPIX- Noen sjeldne ganger inneholder mat farlige bakterier, forteller Lars Axelsson, som forsker på mat ved Matforsk. Han forteller også at det er strenge regler for hvordan mat skal lages og selges i Norge. Og stort sett er de som lager mat i Norge, veldig flinke til å sørge for at maten vi kjøper, er ren.

Likevel finnes det mus på enkelte pizzafabrikker?

- Jeg er nesten helt sikker på at det ikke finnes mus der. Når noen har funnet en musehale på en pizza, tror jeg noen må ha lagt den der med vilje, sier Lars. Spesialfeltet han forsker på, heter melkesyrebakterier. Melkesyrebakterier er nesten alltid snille bakterier. Spiser du et beger med yoghurt, så spiser du samtidig 1 milliard melkesyrebakterier. En skive spekepølse kan inneholde 100 millioner melkesyrebakterier.

Hvorfor blir vi ikke syke av å spise så mange bakterier?

- Bakterier er små levende vesener som bare er interessert i to ting: å spise seg mette og å formere seg. Mange bakterier har funnet ut at magen og tarmen vår er et lurt sted å oppholde seg. Vi lever faktisk i et fellesskap med flere slike bakterietyper. Bakteriene er avhengige av oss, og vi er avhengige av dem for at fordøyelsen vår skal virke bra. Vi får også hjelp av disse snille bakteriene til å ta knekken på slemme bakterier.

Ja, for det finnes også slemme bakterier?

- Det gjør det! Salmonella er en slem bakterie. Salmonella er ikke så vanlig i Norge, men i en del andre land finnes den for eksempel i kylling. Kylling kan også inneholde andre slemme bakterier. Kyllingene blir ikke syke av dem, men for oss mennesker er blant annet salmonella-bakterien farlig. Derfor er det viktig at vi vasker hender, kniver og skjærefjøler godt etter at vi har jobbet med rå kylling. Salmonella og de fleste andre slemme bakteriene liker ikke varme og dør fort når maten blir stekt eller kokt.

Melkesyrebakteriene dine tilhører altså de snille bakteriene?

- Ja, melkesyra gjør at uønskede bakterier ikke trives, maten blir holdbar og kan lagres lenger. Maten kan også bli enklere å fordøye for kroppen vår. Melkesyrebakteriene hjelper dessuten kroppen å slåss mot slemme bakterier. Drikken Biola inneholder ekstra mange slike hjelpsomme melkesyrebakterier. Et annet produkt vi forsker på her ved Matforsk, er en ny spekepølse som vi håper skal virke på liknende måte som Biola. Spekepølser lages ved hjelp av melkesyrebakterier og er altså et veldig bra oppholdssted for snille bakterier. Utfordringen i forskningen vår er å finne akkurat den riktige bakterien som både kan lage en god pølse og samtidig virker bra i kroppen vår. Det vil nok fortsatt gå en stund før den nye superpølsa er å få kjøpt i butikken, sier Lars Axelsson.

Han forteller også at det er veldig mye vi ennå ikke vet om bakterier i mat. - Vi vet egentlig altfor lite om disse bakteriene. Masse spennende forskning må fortsatt gjøres på bakterier.

Publisert i Nysgjerrigper 1-07