En ny art menneskeape?

Shelley Williams var den første forskeren som fikk se denne apen i levende live.

- Plutselig kom fire av dem stormende gjennom buskaset mot meg, forteller Williams. - Hvis dette hadde vært et skinnangrep (at de lot som om de angrep),

Shelly Williams viser et fotavtrykk av den nyoppdagede apen biliape. I skogen i Kongo i Afrika stod hun ansikt til ansikt med fire store aper. FOTO: SCANPIX

ville de ha skreket for å skremme oss. Disse gutta var stille. Og de var svære. De mente alvor. Jeg var rett foran dem, og så snart de så ansiktet mitt, bråstoppet de og forsvant.

Biliape

Apen kalles biliape, etter Biliskogen i Kongo, hvor den holder til. Williams var invitert dit av den sveitsiske fotografen Karl Ammann, som hadde hørt folk fortelle om store, mektige aper som visstnok kunne drepe løver. Ammann var forvirret over historiene om apenes atferd når de støtte på mennesker. Gorillahanner vil alltid late som om de går til angrep når de møter et menneske, men biliapen smatt tvert imot stille unna når den møtte folk - akkurat som en sjimpanse.

Noe for seg selv

Biliapen viste flere atferdstrekk som ikke stemte med verken gorillaer eller sjimpanser. Sjimpanser sover oftest i trærne, mens gorillaer sover i reir på bakken. Biliapen gjør begge deler - store hanner sover på bakken, mens hunner og unger sover i trærne over. Bakkereirene ligger ofte i sumpete terreng og brukes flere ganger. Men både sjimpanse og gorilla hater vann og bygger som regel nytt reir hver kveld. Biliapen ferdes i små grupper, mens sjimpanseflokker i området teller 30-45 individer. Analyser av møkk fra reirene viser at den ukjente apen eter mye frukt, noe også sjimpanser gjør.

Svære dyr

Bilder og videoer viste store, mørke aper med gorillalignende hode og sjimpanselignende kropp. Bildene samt fotspor og skaller som er funnet, tyder på at den ukjente apen er mye større enn både gorillaer og sjimpanser. Eksperter anslår at dyret er 2 m høyt og veier 85-100 kg.

Nye arter oppdages
		Nye dyrearter blir stadig oppdaget, men det dreier seg ofte om insekter og andre små dyr. I senere år har havforskere funnet en rekke nye arter av virvelløse dyr, samt en del store overraskelser, som den svære haien "megakjeft" og en blekksprut som minner om elefanten Dumbo. Nye pattedyrarter er ikke hverdagskost, men de dukker opp med jevne mellomrom. Bare i 2005 var det flere funn: en ny afrikansk dyreape; en ny gnager som minner om en krysning mellom rotte og ekorn, og som ble solgt som grillspiddkjøtt på et marked i Laos; og tre nye maki-arter på Madagaskar (den ene er oppkalt etter Monty Python-komikeren John Cleese på grunn av de lange beina sine!). Makier er halvaper og blir også kalt lemurer. De ligner på mår og har lang hale.

Forskerne hadde tre teorier om hva biliapen kan være: Den kan være en ny art, den kan være en krysning mellom sjimpanse og gorilla, eller den kan være en ny type sjimpanse. I forskermiljøer var det stor spenning omkring den mystiske menneskeapen.

Nye undersøkelser

Nederlandske forskere, deriblant Cleve Hicks, har nå studert biliapen i ett år, og har greid å observere den i tjue timer. Hicks forteller at den er veldig lik en sjimpanse - den lager de samme lydene, den trommer på trær, og hunnen sveller opp bak slik sjimpansehunner gjør. Men den uler også mot fullmånen, noe sjimpanser ikke gjør. Og når den møter mennesker, er den nysgjerrig og uredd, men ikke aggressiv.

Foreløpige undersøkelser av arvestoff funnet i biliapemøkk tyder på at biliapen kan være en sjimpanse. Mange forskere tror at det dreier seg om en sjimpansebestand som har vært isolert slik at det er blitt mye innavl, og at det er derfor apen er blitt så stor og har utviklet slike uvanlige særtrekk.

Århundrets oppdagelse?

I tillegg til mennesket er det for tiden bare fem arter som tilhører menneskeapefamilien, nemlig sjimpanse, dvergsjimpanse, to gorillaarter og orangutang. Å finne en ny art i familien vår vil kanskje være århundrets oppdagelse. Bare tiden vil vise om vi står overfor en ny art. Vi får håpe at forskerne kommer krypskytterne i forkjøpet, og at vi ikke utrydder dyret.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 1-07