Har dyret ditt det bra?

13. mai 2007 23:00

kjæledyr, dyrehelse, dyresykdommer. ILL. MELKEVEIEN, NYSGJERRIGPER 1-07

Har griser, høns, hunder og katter det bra i Norge? De fleste dyrene har det nok fint. Men det finnes også dyr som har det vondt.

Bjarne Olai Braastad er professor i etologi, læren om atferd hos dyr. Han forsker på om dyr har det bra. Slik forskning er ofte vanskelig.

- Det er ikke så lett som mange tror å se om et dyr har det bra. Vi vet for eksempel veldig lite om velferden til hunder og katter, fordi det er forsket så lite på disse to dyreartene.

- Men det vi vet helt sikkert, er at noen er flinke med dyrene sine, mens andre ikke er det. For eksempel er det mange som trener opp hundene sine feil, slik at de blir nervøse og får det vondt. Andre tar kattunger vekk fra mødrene deres altfor tidlig.

Ditt ansvar

hund, barn med dyr, kjæledyr. FOTO: GV-PRESS, NYSGJERRIGPER 1-07Alle som eier dyr, har et stort ansvar for at dyret har det godt. FOTO: GV-PRESS

Braastad arbeider ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han mener at alle som eier dyr, tar på seg et stort ansvar. Det gjelder enten du er bonde eller om du eier et kjæledyr. Har du ansvar for dyr, bør du lese bøker, lese brosjyrer eller snakke med andre for å forsøke å lære mer om hva du kan gjøre for at dyret ditt skal ha det bra.

Før trodde man at ei ku hadde det bra om den ga mye melk, og at ei høne hadde det bra om den la mange egg. Nå vet forskerne at det ikke alltid er slik. Vi må også se på andre ting ved dyrene. Forskerne vet for eksempel at ei ku med ekstra store pupiller i øynene ikke har det bra. De vet også at noen dyr i et fjøs kan ha det bra, mens andre dyr i det samme fjøset har det dårlig, fordi de blir mobbet.

Nye regler

I løpet av de neste 20 årene kommer veldig mange norske fjøs til å bli forandret. Nye regler krever nemlig det. Da skal dyrene få gå fritt rundt inne i fjøset. Derfor kommer nye fjøs som bygges, til å bli mer firkantede i formen. I dag er fjøsene nesten alltid avlange. Det er allerede krav om at kyrne skal gå utendørs minst åtte uker hver sommer.

Dette er bra, synes dyreforskeren. Men når dyr får være mer sammen, kan det også føre til mer plaging. For å hindre det kan vi forandre innredningen i fjøset. For eksempel kan vi sørge for at det finnes drikkevann flere steder, slik at dyr som blir plaget, ikke behøver å gå forbi andre dyr som plager dem.

For dyr er akkurat som mennesker. De kan være både snille og slemme med hverandre.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 1-07

Sist endret: 13.05.2007

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Knut van der Wel 

RSS strøm
Hva er RSS?