Apeskratt og papegøyeablegøyer

01. apr 2007 23:00

En god latter forlenger livet, heter det - og det gjelder ikke bare for mennesker. Mange dyr ler også, og latteren er en viktig del av kontakten mellom individer. Og hvis du tror at det er bare vi som har humoristisk sans, må du tro om igjen.

katt, katter. FOTO: GV-PRESS, NYSGJERRIGPER 1-07Mange dyr ler hjertelig når de blir kilt eller leker. FOTO: GV-PRESS Vi liker gjerne å tro at latter og humor er menneskelige særtrekk. Men latter er noe som går igjen hos mange dyr. Sjimpanser, gorillaer, hunder og rotter ler. De skratter ikke akkurat over vitser og morsomme ordspill, men ler hjertelig når de blir kilt og når de leker. Og i mange tilfeller kan dyr opptre som skikkelige spøkefugler - noe som viser at også de har en viss form for humor.

Dyrisk latter

Mange forskere mener at latter er et viktig sosialt signal som styrker båndene mellom individer. Det er blant annet dette som gjør latter så smittende. I 1962 var det en latterepidemi blant skolejenter i landet Tanganyika (nå del av Tanzania) i Øst-Afrika. Epidemien varte i seks måneder, og førte til at skolene måtte stenge!

Når enden er god...

Har du noensinne følt at hunden din har ledd av deg? Kanskje den gjorde det! Forskerne mener at den pesende lyden hunder lager når de leker eller inviterer andre til å leke, er latter. Og den som har lekt med en hund, vet også at de kan være noen ordentlige ertekroker. Det samme gjelder tydeligvis den ville slektningen deres, ulven. Ulveforsker Rick McIntyre forteller om en ulveflokk i Yellowstone nasjonalpark i USA som omringet en brunbjørn. Mens to av dem distraherte bjørnen, kom en tredje bakfra og kløp bjørnen i baken med kjeften. Denne ertingen ville nok ha vart lenge om ikke bjørnen hadde satt seg ned.

Apeskratt

ape, sjimpanse, apekatt. FOTO: CORBIS/SCANPIX, NYSGJERRIGPER 1-07Aper har høy grad av humoristisk sans. FOTO: CORBIS/SCANPIX Folk som forsker på aper, har oppdaget at de i høy grad har humoristisk sans. Dyrepasserne i Atlanta Zoo ville leke med gorillaen Willie B., og ga ham et reip for å ha dragkamp. Willie B. hadde den ene enden, ti menn dro i den andre. Willie B. tråkket på reipet, og mennene kunne ikke rikke ham! Så snart mennene slappet av, så Willie B. sitt snitt til å rykke i reipet, og alle mennene datt over ende. Én null til gorillaen, som sikkert gliste inni seg!

Forskeren Rob Schumaker forteller om en gang han spylte buret til orangutangen Junior. Det var en varm dag, og Junior tagg om litt vann. Han satt høyt oppe på en plattform, så Schumaker sprutet litt vann opp til ham. Junior lo av fryd, og de hadde vannkrig. Etterpå satt Junior rolig og ventet til Schumaker var ferdig og kom bort til ham for å si adjø. Da sveipet Junior armen over plattformen og plasket alt vannet på Schumaker.

Papegøyeablegøyer

Papegøyer er blant de mest intelligente av fuglene, og jakoen er en av de skarpeste av alle. Forskere har lært jakoer å snakke, og har vist at de ikke bare hermer - de forstår hva de sier. Og de har en forbløffende humoristisk sans!

papegøye, ILL: MELKEVEIEN, NYSGJERRIGPER 1-07Papegøyer er blant de mest intelligente av fuglene. Jakoen N'kisi har lært seg 950 ord, og lager nye ord når han trenger dem. Da han snakket om aromaterapi-oljene eieren brukte, kalte han dem "vakker lukt medisin". Da han traff sjimpanseforskeren Jane Goodall, etter å ha sett et bilde av henne med sjimpanser, spurte han: "Har du en sjimp?" Og da han så en annen papegøye henge opp ned fra sittepinnen, kommenterte han: "Denne fuglen må på film."

En annen jako, Bongo Marie, kom ikke overens med papegøyen Paco, forteller papegøyeeksperten Sally Blanchard. En dag Blanchard lagde middag, tok hun en liten kylling ut av ovnen og la den på benken for å skjære den opp. "Å nei, Paco!" skrek Bongo Marie, kastet på hodet og lo vilt. "Det er ikke Paco," sa Blanchard og viste henne Paco, som var i rommet ved siden av. "Å... nei," sa Bongo Marie igjen, denne gangen skuffet. Blanchard var overbevist om at Bongo Marie lo av sin egen vits.

Det er godt å vite at humor hører med i livet - også i dyreverdenen.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 1-07

Sist endret: 01.04.2007

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Knut van der Wel 

RSS strøm
Hva er RSS?