PISA meg her og PISA meg der

PISA måler blant annet hvor flinke 15-åringer er i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, men ikke alle 15-åringer deltar. Det blir plukket ut 400 000 15-åringer fra 57 land. Til sammen er det mer enn 32 millioner 15-åringer som går på skole i disse landene.

Først skal elevene gjennomføre en to timers faglig prøve. Deretter skal de svare på et spørreskjema som tar ca. 40 minutter. For eksempel ble de bedt om å svare på dette spørsmålet:

Hvor enig er du i disse utsagnene?

• Jeg synes det vanligvis er morsomt å lære om naturvitenskapelige emner
• Jeg liker å lese om naturvitenskap
• Jeg trives med å løse oppgaver i naturvitenskap
• Jeg liker å lære noe nytt i naturvitenskap
• Jeg er interessert i å lære om naturvitenskap

Elevene krysset av for om de var svært enig, enig, uenig eller svært uenig. Hva ville du ha svart?

Grunn til bekymring?

Mange er bekymret over de norske resultatene. Norsk ungdom skårer nemlig lavt i både lesing, matematikk og naturfag. Faktisk dårligere enn våre naboer, Sverige og Danmark. Hvorfor det?

Noen fakta

Jenter skårer høyere enn gutter på mange av testene, og særlig i lesing. Men forskerne har funnet ut at guttene leser flere bøker enn tidligere. Det er bra!

Norske 15-åringer er flinke på data. Jentene bruker datamaskinen til å kommunisere mer enn gutta. Og mer enn tre ganger så mange bruker data på skolen, enn for seks år siden.

Mange synes naturfag er spennende. Her er fire elever fra Vevelstadåsen skole, som kom til finalen i Årets Nysgjerrigper 2007.

Lys i tunnelen?

Selv om du får høre at norske ungdommer ikke gjør det like bra på testene som i mange andre land, er det få som trives bedre på skolen enn norske elever. Mange synes naturfag er både spennende og morsomt, men litt vanskelig. Så kanskje må de som lager læreplaner og skriver lærebøker gjøre en bedre jobb - og lærerne bli flinkere til å lære bort?

PISA 2012

Når de som går på barneskolen i dag fyller 15 år, vil kanskje norske ungdommer skåre bedre på testene, fordi mange har jobbet aktivt med Nysgjerrigpermetoden på skolen. Og fordi mange tusen har deltatt i Årets Nysgjerrigper, og enda flere laget forskningsrapporter i nysgjerrigpermetoden.no. Dette gir øvelse i norsk, matematikk og naturfag. Og som kjent, øvelse gjør mester!