Språket bevarer historien

Pia Lane er språkforsker. FOTO: SIW ELLEN JAKOBSEN

Pia Lane er forsker, og hun er kven. Det vil si at forfedrene hennes kom flyttende til Norge fra Finland sammen med mange andre finner, fordi det var sult og uår der de kom fra.

Eget språk

Pia vokste opp i Finnmark på 70-tallet. Besteforeldrene og foreldrene hennes snakket bare norsk til henne. De hadde lært seg at i Norge skulle det bare snakkes norsk, og de trodde at Pia ville få problemer hvis hun lærte seg morsmålet. Til hverandre snakket de kvensk. Dette er et språk som ligner på finsk, men som likevel er så forskjellig at det i dag er bestemt at det skal regnes som et eget språk.

To språk

Verken besteforeldrene eller foreldrene til Pia var særlig flinke til å snakke norsk. Pia og andre kvenske barn på hennes alder ble derfor ikke ordentlig kjent med besteforeldrene og foreldrene, og historien deres.

Pia kommer fra Bugøynes (Pykejä på kvensk). Det er ett av to steder i Finnmark som ikke ble brent på slutten av andre verdenskrig, og det har derfor gammel kvensk byggeskikk. Alle over 60 år, har kvensk som førstespråk. FOTO: PIA LANE

Språket forsvinner

I dag snakker nesten ingen barn kvensk. Derfor kan språket om noen tiår bli helt borte. Dette vil Pia og andre forskere forsøke å gjøre noe med. Men det finnes verken grammatikk, ordbøker eller lærebøker i kvensk. Forskerne vil derfor samle inn kvenske ord og legge dem inn i et elektronisk system, så det går an å søke på ordene. Slik kan det bli lettere å lage bøker for dem som ønsker å lære seg kvensk.

Morsmål viktig

Noen mener at innvandrere som kommer til Norge, må slutte å snakke sitt eget språk, for å bli norske. Pia synes dette er feil. - Når man slutter å snakke morsmålet sitt, går båndene til tidligere generasjoner tapt, sier hun.

Publisert i "Polarforskning", bilag til Nysgjerrigper nr. 3-07