Hva er vitsen?

"Mange mennesker sto og ventet på en jernbanestasjon. Da de hadde ventet både lenge og vel uten at toget kom, var det endelig en kar som gikk ned på skinnene og kikket bortetter skinnegangen. Etter at han hadde klatret opp igjen på perrongen, sa han: - Det var sannelig en rett jernbaneskinne."

Synes du det er en morsom vits? Det gjør du nok ikke. Men hadde du bodd i Norge for 50 år siden, hadde du ledd godt av denne vitsen. Det gjorde nemlig folk den gangen.

- Dersom folk for 50 år siden hadde fått høre en del av de vitsene vi forteller i dag, ville de nok ha syntes at mange av våre vitser er ganske teite, sier Velle Espeland. Han er forsker i faget folkloristikk og ekspert på vitser.

Vitser før

Før i tiden var vitsene ofte mye lengre enn i dag. Nå har vi dårligere tid, og kanskje er vi også mindre flinke til å lytte til andre enn folk var før.

- I dag bør en vits være kort, og den må alltid ha et sluttpoeng. Før var ikke det så viktig. I stedet måtte vitsen bli godt fortalt, og de fleste var nok litt flinkere til å fortelle selve historien enn vi er nå. I stedet for sluttpoenget var det heller situasjonene det ble fortalt om, og måten vitsen ble fortalt på, som folk lo av.

Vitser nå

I våre dager er humoren i mange vitser nokså mobbete, mener Velle. Han tror at mennesker før ville ha blitt forskrekket om de hadde fått høre en del av de vitsene vi forteller.

Gåtevitser er også noe typisk for vår tid. Sånne vitser ender alltid opp i et spørsmål, som tilhørerne ikke må vite svaret på, for at fortelleren skal kunne avsløre det på en overraskende måte. - Gåtevitser dukket opp for 40 år siden, og de er fortsatt veldig populære blant barn. En annen vitsetype er elefantvitser, og en elefantvits kan godt fortelles som en gåtevits. Hør bare:

- Vet du hvordan man vrenger en elefant? - Nei? - Du stikker hånda inn i munnen og ned gjennom magen på den, tar tak i halen ... og rykker kraftig til! - Æsj! - Da vet du kanskje heller ikke hva som er grått inni og rødt utenpå? - Nei? - En vrengt elefant.

Velle Espeland har forsket på vitser. Han er også opptatt av eventyr og spesielt spøkelseshistorier. FOTO: ANNICA THOMSSON

Svenskevitser

Ekle vitser som dette er nokså typiske for mye av vitsehumoren i dag, forteller Velle. Han er ikke så sikker på om han liker det. Like vanlig i dag er det vi kaller svenskevitser. Det er akkurat de samme vitsene som svenskene kaller "norgehistorier".

- Svenskevitser og norskevitser er egentlig verken svenske eller norske. De aller fleste av dem kommer opprinnelig fra USA og er vitser som andre amerikanere har fortalt om polsk-amerikanere og italiensk-amerikanere. Velle Espeland tror at når nordmenn og svensker godt kan fortelle så mange vitser om hverandre, så er det fordi vi egentlig er veldig gode venner.

Barn og vitser

Barn bruker vitser mer enn voksne. Slik har det vært lenge. I barneblader har det alltid stått vitser. Om du får tak i noen gamle barneblader, kan du selv forske på hvordan vitsene har forandret seg.

Vitser kan forresten brukes til mye. Noe av det smarteste du kan bruke en vits til, er om du og noen andre møtes og ingen kjenner hverandre særlig godt. Forteller du en vits da, er det ofte lettere å komme i snakk og bli bedre kjent.

20 000 nettsider med norskevitser
		Gjør du et internasjonalt Google-søk etter ordet "norgehistorier", får du 20 000 treff. Svenskene liker å fortelle vitser om oss. For eksempel denne: - Varför kan inte norrmännen blåsa luft i en cykelslang? - Vet ej! - Huvudet får inte plats mellan ekrarna. Prøv selv å søke på ordet "svenskevitser", og sjekk hvor mange treff du da får.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 3-07.

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne artikkelen