Kakofoni under vannflaten

FOTO: COREL

Mange havdyr bruker lyd til å kommunisere, særlig om natta og der hvor vannet er grumsete. Det krever lite energi å lage lyd, og den bærer godt gjennom vannet. Fisker har ofte kroppsdeler som er skapt til å lage og motta lyder.

Svømmeblæra er hovedinstrument

Hovedinstrumentet er vanligvis den gassfylte svømmeblæra, som ellers gir fisken oppdrift i vannet. Noen fisker, som maller og avtrekkerfisker, har "trommestikker" de slår mot kroppen så svømmeblæra dundrer som en tromme. Men de fleste fisker lager lyder ved å bruke musklene som er festet til svømmeblæra.

Promper til hverandre

Sild har sin egen metode. Forskere oppdaget nylig at sild lager en lys prompelyd ved å slippe ut luft fra rumpa! Vi kjenner ingen andre fisker som lager så høyfrekvente lyder eller som "promper". Lydene lages bare om natta og hvis det er mange fisker i nærheten. Forskere tror at sild bruker prompingen for å holde kontakt med stimen når de ikke kan se hverandre. Lyden er så lys at de fleste andre fisker ikke hører den.

Grynting, uling og tuting

FOTO: COREL

Ellers er det nesten like mange ulike lyder som det er fisker. Noen grynter, andre uler, og minst én tuter som en tåkelur. Noen høres ut som om de banker på treverk - fort som en hakkespett eller sakte som når noen banker på en dør. Én høres ut som en flaske som fylles med vann, mens en annen durer som et bombefly. En mer musikalsk art høres ut som om den spiller en kort snutt av Beethoven på bassgitar.

Serenader

Det meste av musikken stammer fra solister som gjentar samme lyd om og om igjen - det er kamplydene til fisker som forsvarer sitt område, og serenadene til flørtende fisker. Australske forskere har registrert hvordan fisker ved Store barriererev (Great Barrier Reef) danner høylytte kor til enkelte tider på døgnet og året. Slike kor kan heve lydnivået med 35 desibel - det tilsvarer forskjellen mellom en stille forstadsgate og full rushtrafikk.

FOTO: CORELSynger på skift

På forskernes lydopptak kan man høre et virvar av poppelyder, knirking, kvitring og grynting døgnet rundt. Enkelte av lydene vokser til mektige kor som avløser hverandre i løpet av døgnet.

På formiddagen høres bankelyder, som om noen slår med hammer på treverk. Dette er trolig maller. Utover ettermiddagen overtar trommefiskene med ivrig tromming. I skumringen trekker de seg tilbake før nattskiftet begynner.

Fresende bacon

Først høres det ut som hissig fresende bacon. Det er rekene som knepper med klørne. Deretter høres et mektig kor av poppelyder fra store planktonetende fisker, trolig soldatfisker og storøyefisker.

Utpå kvelden trekker de utover fra revet, og da stemmer teraponene i med sine trompet- og kaklelyder. Lyden er så sterk at den iblant kan høres over vannflaten: Fiskere klager over at teraponene holder dem våkne om natta!

FOTO: CORELSom i en regnskog

Vi vet svært lite om oppførselen til nattaktive fisker - det er til og med vanskelig å fastslå sikkert hvilke arter som synger. De australske forskerne sier at det er som å være i en regnskog - man hører masse underlige lyder, men kan ikke se hva som lager dem.

Forskerne tror planktonetende fisker synger for å holde stimen sammen og dele informasjon om matforekomster. De andre fiskene synger mest i yngletida, så deres sangkor har trolig med kurtise og gyting å gjøre.

Oppsøker bråket

Lurvelevenet ved korallrevet virker også som veiviser for fiskeyngelen. Etter gytingen vokser fiskelarvene opp utpå havet. Forsøk som er gjort med yngel av jomfrufisker og kardinalfisker, viser at når yngelen er stor nok til å vende tilbake til revet, setter de kursen mot det revet som bråker mest. Kanskje fordi bråket tyder på at det er gode forhold der?

Publisert i Nysgjerrigper 4-06