Store Gjerstadvann - et brakkvann?

Av 7. klasse ved Roligheden skole i Arendal i Aust-Agder. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2006.

Dette lurer jeg på!

Store Gjerstadvann ligger idyllisk til og er opprinnelig et brakkvann. For syv år siden ble det bygd en demning ved enden av vannet for å forhindre det i å bli saltvann. Bøndene rundt ønsket å kunne bruke vannet til vanning av jordbruksarealer. Elevene i 7. klasse ved Roligheden skole ønsker å undersøke om vannet er blitt ferskt etter årene som er gått, og spør: Går det an å gjøre brakkvann om til ferskvann?

Hvorfor er det slik?

Elevene tror det er mulig å gjøre brakkvann til ferskvann ved å bygge en demning. Det blir dermed hypotesen de arbeider ut ifra.

Legg en plan for undersøkelsen!

De har mange spørsmål de må finne svar på: Var alle enige i omleggingen for syv år siden? Hvordan er saltholdigheten nå? Smådyrlivet?

Elevene vil drive feltarbeid og trenger hover, flasker, beholdere, forstørrelsesglass, river, kniver og fotoapparat. Ulike grupper gis ulikt ansvar for å undersøke vannkvalitet, smådyr, planteliv, historie og miljø.

Natur- og miljø og norsktimer settes av til gjennomføringen og etterarbeidet.

Ut for å hente opplysninger!

Vanngruppa har ansvar for å ta vannprøver, undersøke lukt og utseende på vannet. De tar vannprøver to steder, samler planter i og utenfor vannet samt smådyr. De sørger også for å ta prøver fra et referansetjern for å se etter forskjeller. Historiegruppa intervjuer grunneiere, undersøker kommuneplanene for området og hva som har stått i lokalavisen. En formingsgruppe fotograferer og lager en stor modell av tjernet i pappmasjé.

Dette har jeg funnet ut!

Analyser av vannprøver viser at vannet er ganske rent, ikke surt og ikke særlig forurenset. Det er fritt for nitrogen og fosfor – i motsetning til referansetjernet som ligger i et landbruksområde. Store Gjerstadvann er sannsynligvis ikke forsuret på grunn av skjell fra istiden som sikrer høyt kalkinnhold. Men saltinnholdet i vannet er høyere enn i referansetjernet.

Elevene finner mange ferskvannsplanter. Men de må trekke slutningen at vannet er saltholdig. Undersøkelsene deres viser at vannet er mer saltholdig i bunnen. De finner også den sjeldne og truede brakkvannsplanten elvesnelle på nordsiden av vannet, samt den spesielle brakkvannsreka.

Intervjuer med grunneiere viser at de ikke er opptatt av at vannet skal bli ferskvann, bare bra nok til å bruke til vanning. Det kan brukes til vanning i dag, og hestene drikker også vannet – sikkert fordi de ikke sier nei til litt salt i vannet.

Men pga prøvene, observasjonene og undersøkelsene fastslår elevene at vannet fortsatt er brakkvann, men de er usikre på hvor lenge det vil vare før det blir ferskvann.

Fortell til andre!

Elevene lager en powerpoint-presentasjon og publiserer prosjektet på www.miljolare.no. De stiller ut plakater fra arbeidet i skolens mediatek og på utstilling ved hovedbiblioteket i Arendal i noen uker. Sjuendeklassingene blir også småkjendiser etter oppslag i begge lokalavisene.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.