- Gap opp!
18. apr 2006 00:00
I 1937 høyrde norske forskarar om den flotte tannhelsa på ei isolert øy i Atlanterhavet. Dei sette kursen mot øya Tristan da Cunha og tok med seg ein tannlege.
Dei norske forskarane før avreise. FOTO: NHM/UIO Barna som stilte opp for forskarane, fekk kvar sin sjokolade i byte mot ei trekt tann.
På 1930-talet var norske barn veldig plaga av hol i tennene. Mange fekk gebiss i konfirmasjonsgåve. Gode tenner var mangelvare. Men endeleg baud høvet seg til å gjere noko med problemet! Norske forskarar planla ein ekspedisjon til den mest avsidesliggjande øya der det budde folk - Tristan da Cunha. Øya ligg i Atlanterhavet midt mellom Afrika og Latin-Amerika.
FOTO: NHM/UIO Enkel kost
Dei 188 innbyggjarane levde berre av fisk, egg og poteter. Ikkje noko anna. Ryktet om ei svimlande god tannhelse hadde nådd Noreg. Dette måtte sjekkast. Forskinga kunne kanskje føre til at norske barn fekk betre tenner.
Sjokolade i premie
På jakt etter kunnskap
Har du lyst til å lære meir om spennande og ukjende vitskaplege ekspedisjonar før i tida, kan du besøkje utstillinga "På jakt etter viten" på Zoologisk museum i Oslo. Dei held ope til 30. april i år. Der kan du lære meir om store og viktige norske oppdagarar som ikkje vart like berømte som Nansen og Amundsen. Sjå nettutstillinga her!
Alle barna som deltok i forskinga. FOTO: NHM/UIOSukkerfritt
Tannlegen la merke til at innbyggjarane på Tristan da Cunha mangla ein spesiell type bakterie i spyttet. Først trudde forskarane at mangelen på bakterien var årsaka til dei gode tennene. Men så gjekk det opp for dei at den gode tannhelsa kom av kosthaldet og mangelen på sukker.
Havfiske frå fjellet
Forskarane undersøkte også dyrelivet. FOTO: NHM/UIO
Ein av forskarane var zoolog. Han var med på ekspedisjonen for å forske på livet i havet. Men dei undersjøiske klippene og farlege straumane i havet gjorde at han ikkje torde å dra ut med båt. Han visste likevel råd. Zoologen drog til fjells og fanga fisken seks hundre meter over havet. Fangstmetoden var langt smartare enn fiskestong. Målet var fuglefjellet der tristan-albatrossen mata ungane sine.
Gulpemat
Albatrossen hadde med seg masse herleg mat frå havet. Ved reiret gulpa han opp maten og let han skli ned i gapet på dei glupske ungane sine. Det var då zoologen nytta sjansen. Når foreldra var flogne, heldt han ungane opp ned og klemde ut alt innhaldet. Gulpematen lukta vondt, men var framleis i god stand. I gulpet fann zoologen store raude reker, tanglopper, fisk og heil blekksprut. Fleire av desse artane var heilt nye for vitskapen.
Publisert i Nysgjerrigper nr. 1/2006
Sist endret: 18.04.2006