Virus på reisefot

Dataskapt bilde av viruset til fugleinfluensaen. ILL.: SPL/GV-PRESSFor å finne svar på det spørsmålet kan det være lurt å se på hva som skjedde i Norge for snart 100 år siden, høsten 1918. Da kom spanskesyken til landet vårt. Mer enn 1 million mennesker ble syke, og 15 000 døde. Astrid Holmsen, som er 93 år gammel, kan fortsatt huske hvordan det var.

-Plutselig var det sykdom overalt, forteller Astrid. -Hver eneste dag fikk vi høre om noen nye som var blitt syke, eller som var døde. Jeg ble redd, men forstod ikke helt hva som skjedde, for jeg var bare fem år. Men da også faren min fikk sykdommen, ble alt forandret. Han lå helt utslått på soveværelset da mamma fortalte meg at han måtte på sykehus. Jeg begynte å gråte da de bar ham ut. Han så veldig dårlig ut. Noen timer senere var han død. Vi var helt knust av sorg.

Bildet av Astrid er tatt noen år etter at spanskesyken herjet landet. Kanskje du også kjenner noen riktig gamle mennesker som husker noe fra denne tiden? Folk skjønte lite

Spanskesyken spredte seg fra menneske til menneske. Snart var sykdommen over hele verden. Bare Australia slapp unna. I Spania ble selveste kongen syk, og avisene skrev mye om sykdommen. Derfor fikk den navnet spanskesyken. Til sammen døde mellom 50 og 100 millioner mennesker på jorda. Folk visste ikke hva de skulle gjøre da sykdommen dukket opp. De visste heller ikke hva som gjorde dem syke. Men slik er det ikke i dag.

Vi vet mer

Etter mange år med forskning vet vi at det var et ekstra farlig influensavirus som skapte spanskesyken. Slike virus er ørsmå usynlige vesener. De forsøker å lure seg inn i kroppen vår. Hvis de klarer det, narrer de kroppen til å lage nye virus. Da blir vi syke.

Denne beholderen inneholder viruset til fugleinfluensa. Viruset er veldig smittsomt. FOTO: SPL/GV-PRESS Smarte forskere

Influensavirus smitter fortsatt mennesker over hele jordkloden. Ja, faktisk reiser de jorda rundt hvert eneste år. Underveis forandrer de seg litt. Slik sørger de for at kroppen vår ikke kjenner dem igjen neste gang de angriper. Men forskere er smartere. De hjelper hverandre og gir beskjed over hele verden når det dukker opp en ny type virus. Dermed kan vi i Norge ha en vaksine klar før viruset når fram til oss.

Virusalarm

Samtidig følger forskere hele tiden med på om det kan dukke opp ekstra farlige influensavirus. I 1997 gikk alarmen. Da ble 18 mennesker i Hong Kong smittet av et influensavirus som kom fra fugler. Millioner av kyllinger ble slaktet for å hindre at viruset spredte seg. Dessverre klarte viruset allikevel å snike seg unna. Siden den gangen har det spredt seg til mange land. Innimellom har det også smittet mennesker. Hittil har 100 mennesker dødd av fulgeviruset. Nå finnes viruset i Asia, Afrika og Europa.

Fra fugl til menneske

Men hvorfor er vi så redde for dette viruset, og ikke alle de andre som reiser rundt jorda og smitter folk? Jo, det er fordi det kommer fra fugler. Mye tyder på at viruset som lagde spanskesyken, også kom fra fugler. Men en gang tidlig på 1900-tallet smittet det over til mennesker. Her brukte det noen år på å forandre seg, og en dag var det blitt veldig farlig. Det er mulig å tenke seg at fugleviruset vi har i dag, kan gjøre noe liknende.

Kunnskap, medisiner og forskning

Heldigvis er mye i dag forskjellig fra 1918. Vi vet ikke bare hva virus er, men har også lært oss å lage vaksiner. Vi har til og med medisiner mot influensa. Og forskere over hele verden følger med på fugleinfluensa-viruset. Dessuten er det viktig å huske på at akkurat nå er fugleinfluensa en sykdom hos fugler. Menneskene som er blitt smittet, har levd tett med fugler eller spist syke fugler. Og hvis viruset skulle forandre seg, slik at det begynner å smitte fra menneske til menneske, vil vi oppdage det raskt. Da kan vi lage vaksiner. Det er altså ingen grunn til å få panikk!

Publisert i Nysgjerrigper nr 3/06