Uvær på livet løs

Satelittbilde av syklonen Wilma. Bildet er tatt 23. oktober 2005, den dagen den feide inn over Florida i USA og gjorde enorme skader. FOTO: SPL/GV_PRESSUværene kalles tropiske sykloner. Sykloner er lavtrykk. Lavtrykk er områder med lavt lufttrykk, mens lufttrykk er vekten av luften over oss.

Luften i en syklon beveger seg oppover i spiraler og danner skyer og nedbør. Tropiske sykloner har sterk vind, av og til med orkans styrke. De deles inn etter Saffir-Simpson-skalaen i styrkene 1 til 5.

- Det er ikke flere tropiske sykloner nå enn tidligere. Men flere av dem er kraftigere nå fordi det er blitt varmere på jorda, sier meteorolog Ole Nielsen ved Meteorologisk institutt.

Oppstår nær ekvator

Tropiske sykloner oppstår over havområder nær ekvator. Når temperaturen i havoverflaten blir 26,5 °C, er forholdene gunstige. Vann fordamper fra havoverflaten. Oppe i luften går vanndampen over til vanndråper. Atmosfæren (lufta) blir da tilført store mengder varmeenergi som omdannes til bevegelsesenergi - altså vind.

Ikke alle sykloner blir kraftige

Det dannes også kraftige regnbyger, og små sykloner kan utvikle seg. Noen sykloner dør raskt, mens andre kan utvikle seg til kraftige tropiske sykloner. Vinden nær ekvator blåser vestover og sender uværet fra for eksempel vestkysten av Afrika til Karibia. Energien i en tropisk syklon kan være 200 ganger verdens årlige elektrisitetsproduksjon!

Overvåkes av forskere

Det er ikke nødvendigvis vinden som er det største problemet med uværene. Den enorme nedbøren de fører med seg, kan føre til jordras og flom, og elver kan endre retning. Vinden kan gjøre at det dannes flodbølger som treffer kystområder.

Forskere overvåker uværene med satellitter og fly. De samler data for å lage simuleringer på datamaskinen slik at de kan prøve å forutsi hvordan syklonene utvikler seg, og hvilken vei de tar.

Kan uværet styres?

Noen meteorologer mener at vi i framtiden kan få kontroll over uværene ved for eksempel å helle olje på havet slik at vannet ikke kan fordampe. Noen mener til og med at det blir mulig å styre retningen på uværene slik at de kan brukes som våpen.

Dette er helt urealistisk, mener vår meteorolog. Det er nemlig altfor store energimengder i en tropisk syklon til at vi kan påvirke den. Sykloner er dessuten kaotiske systemer. Det vil si at det er veldig vanskelig å forutsi hvordan de vil utvikle seg, og hva som skal til for å påvirke dem og hindre at de dannes.

Gis personnavn

De kraftigste tropiske syklonene får navn slik at det skal være lettere å skille dem fra hverandre. Ole Nielsen forteller at Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) bestemmer navnene sammen med landene som rammes av uværene.

Bruken av personnavn startet så vidt under andre verdenskrig. I 1953 begynte USA å gi uværene i Karibia kvinnenavn. Da WMO overtok ansvaret i 1979, begynte de å bruke kvinne- og mannsnavn annenhver gang.

Samme navn

Navnene er bestemt på forhånd. For Nord-Atlanteren er det lagd seks lister med 21 navn i hver. Hver liste skal holde for ett år. Etter seks år begynner man på den første listen igjen. Dersom man går tom for navn et år, bruker man bokstaver fra det greske alfabetet, alfa, beta, osv. I andre deler av verden har de andre systemer. I Asia bruker de blant annet navn på blomster og dyr.

Verst i Stillehavet

Vi hører oftest om tropiske sykloner i USA. Men det er faktisk fire–fem ganger flere i Stillehavet. Ødeleggelsene kan derimot bli større for et høyteknologisk samfunn som USA. Den tropiske syklonen som har gjort størst materielle skader, var Andrew som rammet USA i 1992. Men den som har krevd flest menneskeliv, rammet Bangladesh i 1970.

Ikke i Norge

I Norge har vi ikke tropiske sykloner. Det er rett og slett altfor kaldt her. Men langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge har vi hvert år lavtrykk med vind med orkans styrke. Østlandet, derimot, ligger i le for disse vindene vestfra.

Publisert i Nysgjerrigper nr 3/06