Tøff oppvekst

Keiserpingvinen beskytter ungen sin godt mot kulde og truende farer. FOTO: CORBIS/SCANPIX

Hver vinter møtes tusenvis av voksne keiserpingviner ved iskanten og vandrer milevis innover i landet. De er alle på utkikk etter en make de kan pare seg med. De flørter og gjør seg til for hverandre.

Passes på av far

Starten på hekkesesongen finner sted i mars mens vinterstormene herjer som verst. Egget legges i mai måned. Omtrent to måneder senere klekkes det, og ut kommer en fjærkledd pingvinunge.

Men før egget klekkes, blir det godt voktet av pingvinfar. Det er faren som ruger ut egget, mens pingvinmoren vender tilbake til sjøen, for å spise seg god og mett.

Egget voktes med nebb og klør

Forskere som har fulgt keiserpingvinene på nært hold, kan fortelle at rugingen foregår på en helt spesiell måte. Pingvinpappaen står rett opp og ned i nesten ni uker mens egget ligger i en rugepose over føttene. Han må vokte egget med nebb og klør og være veldig forsiktig så det ikke fryser.

Kulden er intens og voldsom i Antarktis. Temperaturene går helt ned i ufattelige 70 kuldegrader. FOTO: CORBIS/SCANPIX

70 minusgrader

Med temperaturer helt nede i 70 blå grader er det lett å forstå at egget kan fryse. Mister pingvinfaren egget, må de vente et helt år til neste hekkesesong. Pingvinhunnen legger nemlig bare ett egg i året, så her gjelder det å passe godt på.

Overtar stafettpinnen

Like etter at egget er klekket i juli måned, kommer pingvinmor tilbake fra etergildet ved sjøen. Hun er mett og klar til å ta fatt på den tøffe oppdragelsen etter at pingvinfar har ruget ut egget. Pingvinmor har med seg mat fra sjøen til pingvinungen. Krill og annen snacks er godt bevart bak i nebbet, og den lille pingvinungen sluker grådig i seg maten.

To måneder uten mat

Etter mer enn to kalde vintermåneder uten mat er hannen utrolig sulten og skynder seg til havet - men først må hunnen få overført pingvinungen til sin rugepose. Dette må skje veldig fort for at ikke ungen skal fryse i hjel. Pingvinfar blir borte i en måned før han vender tilbake til familien.

Ung keiserpingvin. FOTO: CORBIS/SCANPIX

Vanntette fjær

Når våren nærmer seg og isen smelter kommer havet nærmere, og de voksne pingvinene samler seg ved iskanten for å bade i sjøen. Pingvinungen gleder seg også til å stupe uti, men først må den få vanntette fjær. Hopper pingvinen til sjøs før fjærdrakta er vanntett, vil den synke til bunns som en stein.

Farefull oppvekst

I mellomtiden må pingvinungene passe seg for farene på land når de leker ute på isen. Alle pingviner frykter rovfuglenes skarpe nebb. Særlig er albatrossen og fuglen tjuvjo skumle, for de er alltid på jakt etter pingvinunger. Tjuvjoen minner om en stor måke, men er mye farligere.

Leopardselen jakter på pingviner i havet og ved iskanten. FOTO: CORBIS/SCANPIX

Endelig voksen

Et halvt år gammel er keiserpingvinen endelig klar for sitt aller første isbad. Fjærdrakten er vanntett og pingvinen kan fange sin egen mat, men også i havet lurer mange farer. Pingvinen må særlig passe seg for leopardselens digre kjeft og kraftige kjever. Leopardselen er en dyktig jeger som følger nøye med på pingvinflokken. Det er neimen ikke greit å være pingvin i Antarktis.

Pingvinvandring

Etter at keiserpingvinen har lært seg å fange sin egen mat i havet, er den overlatt til seg selv i fem til seks år - helt til den plutselig dukker opp sammen med de andre pingvinene og starter en ny vandring for å sikre neste generasjon keiserpingviner.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 2/2006