Buklete hjerne og fargerikt øye

Forskerfabrikken er en forskerskole for barn. Alle som går på forskerkurs, blir også invitert til ekte laboratorier. I dag har fabrikkens unge forskerspirer fått bruke den salen hvor medisinerstudenter studerer menneskekroppen. De er på Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo og skal undersøke hjerne og øye fra lam. Dem har Forskerfabrikken fått fra Fatland slakteri dagen i forveien. Resten av lammene har blitt til fårikål.

Liten, men komplisert

Snart er de i gang. Micaela tar mot til seg og begynner å snitte i hjernen. “Nå skjønner jeg i hvert fall hvorfor sauer er så dumme”, fniser hun. “Denne hjernen er jo mye mindre enn en menneskehjerne.” “Ja, den er mye mindre,” sier forsker Farrukh A. Chaudhry som hjelper jentene. “Men allikevel er denne hjernen mer komplisert enn den flotteste datamaskin,” fortsetter han. “Her oppe ser dere storehjernen, bak ligger lillehjernen, og oppe mellom disse to delene ligger hjernestammen. Ryggmargen går inn her nedenfra.”

Ulike farger

Jentene snur og vender på hjernen med plasthansker på fingrene. De mørke områdene kalles grå hjernemasse. Her ligger hjernecellene og nervekontaktene. I de hvite områdene er nervetrådene som sender elektriske signaler mellom ulike deler av hjernen. Den hvite fargen skyldes at nervetrådene er isolert med et fettlag som får signalene til å gå fortere. “I en menneskehjerne er det faktisk like mye elektrisitet som en liten lampe bruker,” forteller Farrukh.

Rottehjerne

Ved et annet bord viser professor Jon Storm-Mathisen frem en rottehjerne. Den er så liten som tuppen på Micaelas tommeltott. “Det er ikke bare størrelsen som er forskjellig på sau- og rottehjerne,” forteller Jon. “Rottehjernen har glatt overflate mens menneskehjernen har buktninger. Buktningene gir større overflate og plass til flere hjerneceller og nervekontakter. Det kan sammenlignes med å krølle papir sammen og presse det inn i en boks. Krøller du papiret tett sammen, får du plass til mye. Bukter du det derimot bare litt, blir esken snart full. Allikevel er en del av rottehjernen forholdsvis større enn hos menneske og sau. Det er en utbuktning foran som kalles luktelappen. Her styres luktesansen. Derfor kan rotter snuse seg frem til mat over lange avstander.”

Saueøye

I mellomtiden har Farrukh funnet frem et saueøye. Marianne og Micaela kjenner forsiktig på det. “Det er mykt jo,” sier Marianne forbauset. “Ja, det er fordi væske har lekket ut av øyet siden lammet ble slaktet,” forklarer Farrukh. Det gir en litt merkelig følelse å stirre på et øye uten hode og kropp. “Tenk, for bare en dag siden brukte sauen dette øyet til å se med,” sier Micaela.

Med hjelp fra Farrukh begynner de å åpne øyet. Snart får de ut linsen, en liten, rund og geleaktig klump. Når de legger den oppå noen bokstaver på et ark, fungerer den som et forstørrelsesglass. Lenger inni øyet plukker de ut en større geleklump. “Her har dere glasslegemet som er med på å lage den runde formen på øyet”, sier Farrukh. Med ett lyser hele øyet mot dem som en magisk kule i blå og turkise farger. Farrukh har vrengt øyet slik at innsiden kommer ut. Det er netthinna, som til vanlig tar i mot lyset som treffer øyet, som skinner mot dem.

Svimlende store tall

På veien hjem har alle fått noe å tenke på. Mellom ørene finnes 130 milliarder hjerneceller. De snakker med hverandre gjennom 3 millioner kilometer med nervetråd. Trådene er forbundet gjennom 1 million milliarder kontaktpunkter. Bare tanken er til å bli svimmel av.