Ikke bare gale forskere

Tidlig på 90-tallet oppfordret Forskningsrådet barn i alderen 7-15 år til å tegne forskere og forskning. I perioden 1990 til 1993 kom det inn flere tusen tegninger. Den gangen hadde Nysgjerrigperklubben ca. 260 skoleklasser som medlemmer, og noen enkeltmedlemmer. Nysgjerrigperbladet ble lansert i 1994 og i dag, 11 år etter lanseringen, mottar mer enn 80 000 elever i barneskolen bladet, gjennom klasseabonnement og skolebibliotekene.

Forhåpentligvis har det økte medlemstallet bidratt til å sette forskning på timeplanen i flere klasserom enn tidligere. Men hva med barns holdninger til forskning – har de endret seg det siste tiåret? Det internasjonale ROSE-prosjektet er ett eksempel på en studie som blant annet beskriver hva slags forhold 15-åringer har til naturvitenskap, teknologi, forskning og forskere.

Tegn en forsker anno 2005

Med kunnskap om ROSE og tidligere innsendte tegninger til Nysgjerrigper, lanserte Forskningsrådet og Norsk Romsenter en ny tegnekonkurranse 15. februar i år. Denne gangen har vi invitert barn i alderen 6–13 år til å tegne forskere. Barna må selv skanne inn tegningene og sende inn bidragene elektronisk. Hittil er det kommet inn ca. 225 tegninger (mars til juli). Med utgangspunkt i disse tegningene håper vi å få et bilde av barns holdninger til forskning. Jeg vil understreke at resultatene er en kvalitativ beskrivelse av materialet, og ikke resultater av en vitenskapelig undersøkelse.

Nye funn

Så langt er det er ca. 57 prosent jenter og 43 prosent gutter som har sendt inn tegningene sine - denne gangen er kvinnelige forskere representert i materialet. Nesten 30 prosent av tegningene fremstiller kvinnelige forskere i ulike forskningsmiljøer. Maren på 8 år sier: ”Endelig har det blitt damer som er forskere. Kanskje jeg kan bli forsker også?”. Interessant er det at også gutter tegner kvinnelige forskere. De ”gale forskerne” er fortsatt representert og tegnes stort sett av gutter.

Deltakernes kreativitet og fantasi med hensyn til hva det kan forskes på er imponerende. I materialet finner vi blant annet: katteforskere, hesteforskere, fargeforskere, måneforskere, latterforskere, værforskere, bakterieforskere, vulkanforskere, skoforskere, trendforskere, brilleforskere, rockemusikkforskere, dataforskere, lakselusforskere, skoleforskere, gangsterforskere, trollforskere og kaffeforskere.

Kvinnelig forsker tegnet av Martine på 12 år.

Vi kan så langt telle minst 60 ulike forskningsmiljøer, beskrevet med barnas egne ord – så den gale eller litt sære realisten barna tegnet på 90-tallet, har fått konkurranse. I 2005 ser hun like gjerne ut som illustrasjonen på siden, tegnet av Martine på 12 år.

Er funnene representative?

Et spørsmål vi bør stille oss er om barna bak tegningene primært er medlemmer av Nysgjerrigper. Eller sagt på en annen måte: Dersom de fleste av tegningene er sendt inn av Nysgjerrigpers medlemmer – har Nysgjerrigpers medlemmer en mer variert og allsidig oppfatning av forskning og forskere enn mange andre barn? Dette kan vi ikke svare på ut fra materialet, men det er fristende å finne ut mer om deltakerne, deres bakgrunn, interesser og kunnskap om forskning, for å belyse nevnte problemstilling.

Nye undersøkelser viser at nordmenn er mer positive til forskning enn tidligere og at yngre mennesker er mindre skeptiske til vitenskap og teknologi enn eldre, så kanskje er funnene fra konkurransen representative for norske 6–13 åringer. Vi vet ikke, men kan med glede stadfeste at mange barn rundt om i landet har et variert syn på forskning og forskere, at det tegnes kvinnelige forskere – og at det kan forskes på det aller meste.