Hjelp! Lyden forsvinner!

Tenk deg hvor mye du hører av musikk og informasjon hver eneste dag. Det er lyd som forteller mye om tiden vi lever i – hva vi er opptatt av, hvilken musikk vi hører på, hva vi er fornøyde eller misfornøyde med. Men det er ikke enkelt å ha kontroll over alt det som strømmer ut gjennom høyttalerne.

I hele verden finnes det skuffer og skap fulle av bånd og plater som sakte ødelegges og blir tapt for framtiden. Derfor jobber biblioteker, museer, radiostasjoner og lydarkiver med å spille over lyden til moderne medier som lagrer lydhistorien. Slik kan vi også i framtiden høre musikk som var populær for 50 år siden, høre hvordan folk snakket sammen for 100 år siden, eller lytte på gamle barne- og vuggesanger som ingen synger lenger.

Sprø bånd

– Kassetter haster det mest med, fordi de har tynt båndmateriale og svak magnetisering, forteller Sveinulf Hegstad, som er lydarkivar ved Tromsø Museum. Han og andre arbeider på spreng for å redde lyd.

Sveinulf forteller hva som egentlig skjer med kassettene etter hvert som tiden går: – Når man tar opp på bånd, blir lyden gjort om til elektriske signaler. Disse blir til magnetiske spor på båndet. Ved lagring kan denne magnetismen svekkes. Det gjør at lyden blir svakere og støy og sus øker. Hvis bånd ligger tett viklet på en spole, kan magnetismen smitte over slik at lyden blir blandet sammen.

Hvor lenge varer de?
		Man kan ikke helt sikkert si hvor lang levetid de forskjellige lagringskildene har. Hvordan man oppbevarer dem på, har mye å si. Grammofonplate (1888) Kan ha en levetid på flere hundre år. Lydbånd (1935) Kan ha en levetid fra 5 år (dårligste) til over 80 år. CD (i salg fra 1982) Kan ha holdbarhet fra 10 år (dårligste) til over 100 år. DVD (2000) Kan ha holdbarhet fra 5 år (dårligste) til 100 år.

Båndene som skal overhales, leverer Sveinulf til et lydstudio som har profesjonelt avspillerutstyr. Der blir lyden lagret på en harddisk og brent på cd-plater. – Vi var redde for at de eldste båndene var blitt så sprø at de ville ryke, men heldigvis har det bare skjedd én gang.

Lyden i fjellet

På Nasjonalbiblioteket i Rana ligger Norges største lydarkiv. For å ta best mulig vare på den verdifulle samlingen er det bygd et eget lager inne i fjellet hvor luftfuktigheten og temperaturen er perfekt for å oppbevare lydopptak. Nå holder de på med å spille av 100 000 radioprogrammer fra arkivet til NRK. Det tar lang tid; selv om det går an å spille av tre programmer samtidig, så er det nesten 70 000 timer med program.

Riktig oppbevaring er kjempeviktig for at de neste generasjonene skal få glede av all lyden som forteller historien vår. På få år har vi byttet fra kassettspillere til platespillere til cd-spillere til mp3-spillere. I dag er det vanskelig å få tak i kassettspillere, og om femti år er det nok ikke så lett å få tak i cd-spillere lenger.

Så er det bare å lagre på nytt!

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4/2005