Sunn og usunn mat: Er kostholdet vårt like usunt som blant skotske elleveåringer?
08. jun 2005 00:00
En skotsk undersøkelse om barns matvaner, gjør 6A ved Storevarden skole til prisbelønte forskere.
Av 6A ved Storevarden skole i Sola kommune. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2005.
Dette lurer jeg på!
Sjetteklassingene følger aktivt med på nyhetene, og får meg seg omtale av en helse- og kostholdsundersøkelse fra Skottland høsten 2004. Undersøkelsen er urovekkende: 20 % av elleveåringer i Skottland har synlige skader i blodkarene i kroppen som et resultat av usunt kosthold. Dette gir stor fare for å få hjerte- og karsykdommer.
Noen norske forskere uttaler at disse tallene kan være representative også for norske elleveåringer.
Ved hjelp av Nysgjerrigpers arbeidsmetode vil elevene prøve seg som forskere: Er kostholdet vårt like usunt som blant skotske elleveåringer? Og dersom kostholdet er like usunt – klarer vi å snu den negative trenden?
Hvorfor er det slik?
Elevene tror at de får i seg for mye helseskadelig sukker og fett gjennom stort inntak av brus og snop og at de spiser for lite frukt og grønnsaker.
Legg en plan for undersøkelsen!
Elevene deler seg i fire grupper og planlegger som følger:
Gruppe 1: Kontakte lege og ernæringsfysiolog for å finne ut mer om undersøkelsen fra Skottland. Stemmer den? I så fall: Hvilke matvarer bør vi unngå og hvilke bør vi spise mer av? Hva bør måltidene til en sjetteklassing inneholde per dag?
Gruppe 2: Lage spørreskjema for å kartlegge kostholdet til sjetteklasseelevene ved egen og naboskolen. Bearbeide data fra undersøkelsen.
Gruppe 3: Bruke oppslagsverk og Internett.
Gruppe 4: Hvilke tiltak skal man gå i gang med hvis undersøkelsen fra Skottland også gjelder for oss? Gruppen skal fremme forslag.
Ut for å hente opplysninger!
Elevene kontakter en lege på e-post, men får ikke svar. De går derfor til skolens helsesøster som mener det er godt mulig å få synlige skader allerede som 11-åring av usunt kosthold. Hun legger til at det er viktig for kroppen at den ikke får snop mer enn en dag i uken. Kroppen har best av å bli tilført energi- og næringsstoffer med tre-fire timers mellomrom. Brødmåltidene bør inneholde brødskiver, melk, frukt eller grønnsaker. Til middag bør en tredel av tallerkenen bestå av grønnsaker, en tredel fisk/kjøtt, en tredel poteter/ris.
De snakker også med ernæringsfysiolog for å få kjennskap om hva som er bra kosthold og hva som ikke er bra.
Egne undersøkelser viser at de spiser ganske sunt. Ti av 22 drikker brus to dager i uka. En elev drikker brus hver dag. Men prosentvis like mange er i faresonen som i den skotske undersøkelsen.
Før de gjennomfører undersøkelser blant andre, justerer de spørsmålene litt.
Dette har jeg funnet ut!
Kostholdet til den enkelte elev likner på det i den skotske undersøkelsen. Men gjennom prosjektet er kostholdet blitt sunnere blant elevene i klassen og nesten halvparten mener at de har forbedret kostholdet sitt.
Svarene fra helsesøster, ernæringsfysiolog og fra spørreundersøkelsene tyder på at begge hypotesene kan stemme. Flere får i seg for mye helseskadelig sukker og fett gjennom for stort inntak av brus og snop. En del spiser for lite frukt og grønnsaker. Det har de tenkt å gjøre noe med. Et umiddelbart tiltak er å bruke pengestøtte fra Nysgjerrigper-fondet til å bestille grønnsaker til klassen i enda en periode.
Fortell til andre!
Arbeidet blir til en flott rapport, og de har som mål å spre kunnskapen videre til mange flere.
Se hele prosjektet som pdf-fil.
For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.
Sist endret: 08.06.2005