Hvorfor råtner eplet fortere når man stikker hull på det?

Av åtte elever i 6A og 6C ved Vevelstadåsen skole i Ski kommune. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2005.

Dette lurer jeg på!

En av jentene i gruppa får høre fra moren sin at et eple råtner fortere når det er stukket hull i. Stemmer det?

Hvorfor er det slik?

Gruppa setter opp følgende mulige forklaringer:

1. Skallet er til beskyttelse og når det blir hull kommer det luft til som ødelegger eplet.

2. Det kommer ødeleggende bakterier inn i eplet gjennom hullet.

3. Noe kommer ut av eplet – kanskje næring eller saft?

4. Når det blir hull i skallet kommer mugg til som ødelegger eplet.

Legg en plan for undersøkelsen!

Aller først setter de seg inn i fakta om frukt og epler spesielt, og de sjekker om opplysningene fra Linns mamma stemmer. De tester med tre forskjellige typer: et hardt, litt surt grønt eple, et stort litt bløtt gult eple og et hardt litt søtt rødt eple. Det viser seg å stemme – eplene råtner fort og blir veldig ekle.

Deretter setter de opp en plan for hvor mange forsøk som skal gjennomføres. De kjøper inn 15 epler og nummererer disse. Elevene planlegger å gjøre forsøk med epler som har hull i skallet og like mange som ikke har hull i skallet. Dessuten vil de lese bøker, sende e-post og ringe til fagpersoner.

Ut for å hente opplysninger!

De tester hypotese nummer 1: Forsøk viser at det kommer oksygen inn i eplet når skallet er borte. Hypotesen virker riktig. De gjør liknende forsøk med epler i vann, og finner ut at vannet fungerer som en slags beskyttelse for eplet – det erstatter skallet som er borte og i vannet kommer ikke oksygen så bra til. Nå vet de at et skrelt eple holder seg lenger hvis det puttes i vann.

De tester hypotese nummer 2: Elevene setter seg inn i bakterier, og gjør forsøk der de biter hull i eplet siden munnen er full av bakterier. Det virker som bakterier fra mennesker ikke ødelegger epler, og får ikke styrket denne hypotesen.

De tester hypotese nummer 3: De vasker seg godt på hendene, og skreller de bort nesten alt skallet. De registrerer at eplene ikke blir brune så raskt som eplene med bitehull. Da de kommer på skolen neste dag, er eplene ikke brune, men kjempetørre og bitte små. Den ene har gått ned hele 14 gram i vekt, men rundt eplene er det helt tørt. Vannet har altså fordampet. Flere andre forsøk med epler i poser gir heller ikke støtte til denne hypotesen.

De tester hypotese nummer 4: Forsøkene viser at det lettere kommer mugg i epler med hull i. De smører blant annet mugg på epler med og uten hull, og ser at skallet er en effektiv beskyttelse på de hele eplene.

Dette har jeg funnet ut!

Elevene skriver: ”Etter å ha gjort masse forsøk og sjekket ut hva som skjer med epler som får hull i seg har vi oppdaget at epler har best av å ha skall på seg. Hvis litt av skallet blir tatt bort kommer det raskt oksygen og mugg fra lufta som begynner å ødelegge eplet. Hvis eplet ligger i en pose råtner det mer. Det er fordi det blir varmt og fuktig i en pose. Mugg liker sukker og fuktighet og det er det i et eple med bare litt hull i skallet. Hvis du tar bort alt skallet tørker eplet så fort inn at det ikke blir nok fuktighet til at muggen liker seg. Eplet blir til en liten innskrumpet klump.”

Fortell til andre!

Elevene lager en oversiktlig og godt fotodokumentert rapport. Rapporten er krydret med mange flotte tegninger.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.