Hvorfor har noen så mye angst at de blir syke?

Av 1.-4. klasse ved Langfjordbotn oppvekstsenter i Alta kommune. Vinner av 2. pris på småskoletrinnet og 10 000 kroner i Årets Nysgjerrigper 2005.

Dette lurer jeg på!

Under et temaarbeid om mental helse rundt høstens TV-aksjon får elevene kjennskap til to lokale behandlingssteder for folk som lider av angst. Gjennom arbeidet får de høre om hva folk med angst kan gjøre når de er syke. Elevene lurer derfor på hvordan det går an å bli så redd, og hvordan noen får så mye angst at de blir syke. Dette vil de forske på!

Hvorfor er det slik?

Før de kan sette opp en eller flere hypoteser, definerer de ordet ”angst”. Hva kan man være redd for? Det kommer opp flere forslag, og de tar for seg alle ordene/begrepene som kommer opp og definerer disse:

Krig: ”Mange dør. De som har opplevd krig kan tro at det blir krig igjen.”

Ensomhet: ”Da har man ingen å være sammen med. De tenker kanskje at ingen liker dem. Da blir man trist.”

Slanger: ”Slanger er giftige. Det er farlig. Man kan kanskje dø hvis de biter.”

Mobbing: ”Det gjør vondt i hjertet. Man føler seg trist. Hvis man blir mobbet lenge kan man skade seg selv. For eksempel ta fyr på sitt eget hus.”

Steinbit: ”Steinbit biter så hardt at man kan dø eller brekke foten.”

Edderkopper: ”Den er ekkel, har masse hår og ser svart og skummel ut. Springer fort. Den kan springe uten at jeg vet hvor.”

Leger: ”Leger kan være farlig. Det gjør vondt.”

Brann, mørkeredsel, tannleger og sprøyter kommer også fra blant assosiasjonene elevene får av ordet ”angst”. De blir enige om at angst er en type frykt og redsel som oppstår uten at det egentlig er så stor grunn for det. Hypotesen de vil arbeide etter er: Vi tror det er fordi noen har opplevd noe skummelt.

Legg en plan for undersøkelsen!

De lister opp mange som er aktuelle å spørre: Leger, prester, folk som jobber med barn, ungdom og voksne som har det vanskelig. De vil dessuten prøve å få bygdeavisa til å skrive om det de forsker på, i håp om å komme i kontakt med enda flere.

De vil dessuten sende brev til eksperter og lage en liten spørreundersøkelse. Før de går i gang reflekterer de over fordeler og ulemper med de forskjellige metodene: Gjennom intervju når de fram til flere, mens de bruker mindre tid hvis de sender brev. Det er også billigere. Ulempene er at de ikke får møte dem de skriver til og at det er lettere å la være å svare på et brev.

Ut for å hente opplysninger!

To av fagpersonene de kontakter vil komme på besøk for å fortelle om sitt arbeid med personer som lider av angst. De blir også invitert til en institusjon. I oppsummeringen etter besøket ved institusjonen kommer det fram at elevene er overrasket over at stedet ikke var som på et sykehus, men mer som et hjem eller en hytte. Her var også trimrom, og et nytt spørsmål dukker opp: Hvorfor er trim god medisin for noen med angst?

Forsøket med å sende brev til folk ved ulike arbeidsplasser og ellers i bygda tar dem ikke nevneverdig nærmere et svar på problemstillingen. Få svarer, og de klarer heller ikke å komme i kontakt med noen som har eller har hatt angst.

Dette har jeg funnet ut!

I konklusjonen skriver elevene at svaret ”har opplevd noe skummelt” kan være både sant og ikke sant. Siden de ikke har lykkes å komme i kontakt med personer som lider av angstsykdom, er de redde for at svarene ikke sier alt det de trenger for å finne et godt svar på spørsmålet. Men de har lært mye, og oppsummerer:

• Vi er forskjellige og opplever verden annerledes.

• Det er viktig at vi bryr oss.

• Det er viktig å få hjelp.

• Vi er forskjellige og tenker forskjellig. Ikke så lett å se på de som er angstsyke i forhold til en brukket arm.

De skriver også at de har lært at det er viktig og normalt å kunne være redd, men ikke sånn at det stenger for normale aktiviteter.

Fortell til andre!

Elevene dokumenterer arbeidet gjennom en flott rapport, og når ut til mange som 2. prisvinnere i Årets Nysgjerrigper 2005. Om prosjektet skriver juryen: ”Dere har levert en imponerende rapport hvor dere tør å jobbe med et vanskelig og krevende tema som mange er redde for å snakke om. Dere henter inn informasjon om angst fra mange ulike kilder og vurdere svarene dere får. Rapporten er dessuten oversiktlig og bra utformet og vi kan tydelig se at dere har jobbet mye med den. Dere har også tegnet og dratt på ekskursjon for å se hvordan det er der man behandler mennesker med angst.”

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne artikkelen