Hvorfor er det forskjellige mønstre på hver side av pannekaka?

Av elever i 6. klasse ved Vevelstadåsen skole i Ski kommune. Vinner av Fysikkprisen i Årets Nysgjerrigper 2005. Prisen er gitt av Naturfagsenteret.

Dette lurer jeg på!

Martin steker pannekaker, og da slår det han at alle har forskjellige mønster: Boblemønster på den ene siden, stripemønster på den andre. Martin og medforskerne hans tar saken!

Hvorfor er det slik?

Etter en grundig diskusjon, setter de opp ni hypoteser:

1. Kanskje røra har noe å si for mønsteret?

2. Kanskje varmen har noe å si for mønsteret?

3. Kanskje stekepannen har noe å si for mønsteret?

4. Type smør som brukes i røren.

5. Kanskje har det noe å si at vi ikke har smør i pannen før vi starter?

6. Mønsteret blir forskjellig for når man starter er røren bløt med luftbobler, og når du steker side to så steker du stivnet kake.

7. Når du steker den ene siden så varmes røren opp slik at alle luftboblene inni sprekker. Derfor er det veldig få bobler på den andre siden fordi de er ødelagt.

8. Bobler i pannekakerøren blir stive oppå, når du snur pannekaken blir ikke boblehullene stekt på samme måte som resten.

Legg en plan for undersøkelsen!

Tre ukers intenst forskningsarbeid står foran gruppen. De vil lage forskjellige typer røre på forskjellig vis under nøye kontrollerte betingelser. De regner også med at det må bli en del prøvesmaking, så de er også nysgjerrige på å finne fram til oppskriften på den perfekte pannekake. Elevene fotodokumentere forskningen nøye.

Ut for å hente opplysninger!

Elevene tester den første hypotesen med å lage åtte ulike typer røre: Røre med mye egg og lite smør, mye smør og lite egg, olje i røren osv. Gjennom dette forsøket tester prøver de å finne ut hvilken type røre som skal brukes i de videre forsøkene. De er nøyaktige og bruker samme varme og stoppeklokke for lik gjennomføring. Hver røre blir utstyrt med navnelapper, og de steker minst tre pannekaker av hver røre. Elevene arbeider alene eller to og to, og arbeidet legges til heimkunnskapstimene. Slik finner de fram til idealoppskriften som ikke er for tykk, og heller ikke for tynn. Alle pannekakene får boblemønster på den første stekesiden og småprikker som blir til brune stripemønster på motsatt side.

Varmen viser seg ikke å ha innvirkning på resultatet. Så lenge de bruker smør, ser de ikke merkbar forskjell selv om de tester ni forskjellige stekepanner. De ser heller ingen forskjell når de bruker olje, myk eller hard melange, selv om pannekakene smaker best med hard melange. Men når de tester ut hypotesen om bruk av stekesmør, ser de at det virker inn på mønsteret.

Dette har jeg funnet ut!

I sin hovedkonklusjon skriver elevene. ”Smør påvirker mønsteret fordi der det er smør, kommer ikke pannekaka ned på pannen og blir derfor ikke stekt mens der hvor det ikke er smør blir det helt brunt.” Gassboblene er også med på å lage mønster fordi under der hvor pannekaken blir presset opp kommer ikke pannekaken nær pannen og blir derfor ikke stekt. Når man snur pannekaken presser boblene pannekaken ned på pannen og da blir den mer stekt på disse områdene.

Fortell til andre!

Elevene lager en flott og godt dokumentert rapport. Juryen skriver: ”Dere har vist stor kreativitet i utviklingen av hypoteser, som også er blitt testet ut på en svært systematisk måte. Dere tildeles fysikkprisen for å ha trukket inn fysiske faktorer i en imponerende forskning og for å ha vist særdeles stor grad av modenhet og engasjement.”

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.