Årets Nysgjerrigper 2005: Hvorfor får man rynkete hud når man er i vann?

Av 5B ved Eiksmarka skole. Årets Nysgjerrigper 2005.

Dette lurer jeg på!

Femteklassingene har en postkasse i klasserommet der de kan legge spørsmål om ting de lurer på. Etter at postkassen har fylt seg opp over tid, går de gjennom spørsmålene. Læreren hjelper dem å sile ut de spørsmålene som det egner seg å forske på. Tre spørsmål skiller seg ut: Hvordan kan man få ferskt brød til å holde seg ferskt? Hvorfor har vi hår? Hvorfor får man rynkete hud når man er i vann? Det siste spørsmålet ”vinner” – de ser for seg at de kan gjøre mange morsomme aktiviteter rundt denne problemstillingen.

Hvorfor er det slik?

Elevene setter opp tre hypoteser:

1. Huden trekker seg sammen eller vier seg ut når den kommer i vann.

2. Noe under huden trekker seg sammen slik at det blir rynker i huden.

3. Huden suger til seg vann. De avgrenser oppgaven til å forske på huden på hendene.

Legg en plan for undersøkelsen!

Listen over aktiviteter blir raskt lang: De ønsker å utføre mange forsøk – både på land og til vanns. Elevene planlegger en egen forskningssesjon i svømmehallen, og vil også teste hvordan hud reagerer på vann med forskjellige typer tilsetninger, for eksempel zalo og konditorfarge. De vil også smøre inn huden med vaselin og smør i deler av forsøkene.

Før svømmehall-eksperimentene blir gjennomført, har elevene gjort mye planleggingsarbeid: De skriver blant annet en søknad om å få 800 kroner fra klassekassen til å dekke inngang i svømmehallen. Søknaden stiles til lederen av foreldregruppa, og blir heldigvis innvilget. Elevene skriver også brev til foreldrene for å skaffe seg transport til og fra svømmehallen. De lager detaljerte oversikter for å koordinere transporten best mulig.

De vil også kontakte ulike eksperter på området, og vil gjøre dette via e-post eller personlig intervju.

Elevene deler seg i ulike grupper og får ulike ansvarsområder. For å sørge for at forskningen blir godt dokumentert, får to elever hovedansvaret for å fotografere.

Ut for å hente opplysninger!

I svømmehallen tester de hva skjer med huden etter man har vært i vannet i 5 minutter, et kvarter, en halv time og 1 time. Resultatene blir nøye ført inn i tabeller med rynkegrad fra ”ikke rynker” til ”ekstremt mye rynker”. De fleste elevene har en jevn og ganske lik rynke-utvikling, med unntak av en av jentene: Etter 23 minutter begynner hun å kjenne rynker i ganen!

De gjør også forsøk i badstue, og registrerer at rynkene raskt forsvinner her. Med målbånd måler de rundt fingeren for å se om den har viet seg ut eller trukket seg sammen. For å ha noe å måle etter, setter de merker med vannfast tusj. Dette forsøket er ikke like vellykket – den vannfaste tusjen viser seg ikke å være helt vannfast likevel.

Tilbake i klasserommet tester elevene hvordan huden reagerer på vann med forskjellig temperatur og med forskjellige tilsetningsstoffer. De stikker seg også med nåler for å se om det tyter vann ut av huden fra rynkene.

En av hudlegene de kontakter, inviterer dem på besøk på Rikshospitalet. De forbereder 14 spørsmål, blant annet: Blir huden skadet i klorvann? Hvorfor får man ikke rynker på magen? Hvorfor stikker det i huden når man har den i 50 grader?

Fire andre hudleger svarer på spørsmål via e-post. En gruppe intervjuer også innehaveren av Askepottsalongen, en lokal hudpleiesalong.

Dette har jeg funnet ut!

Gjennom sine egne forsøk og svar fra ekspertene (selv om svarene avvek noe fra hverandre!), konkluderer femteklassingene med at man får rynker av å være i vann fordi fettlaget på huden blir skylt vekk. Huden trekker til seg vannet og vier seg ut og fettet på den såkalte hornhuden forsvinner. Hornhuden er det tykkeste hudlaget på fingrene (og føttene), derfor får vi mest rynker der – eller en hevelse i huden, som en av hudlegene påpeker. Dermed har de fått avkreftet en av hypotesene, og styrket hypotesene om at huden vier seg ut når den kommer i vann og at huden trekker til seg vann.

Fortell til andre!

Elevene dokumenterer prosessen grundig og med stor ryddighet gjennom en svær rapport. Rapporten er krydret med bilder, tegninger og oversiktlige tabeller fra forskningen.

Femteklassingene vinner prisen Årets Nysgjerrigper 2005 for forskningsarbeidet. Juryen legger vekt på at de har gjennomført forskning av høy kvalitet i ekte Nysgjerrigper-ånd. Eksperimentene trekkes fram som kreative og gode, og når resultatene ikke blir helt som forventet, viser elevene evne til å reflektere over hva som gikk galt.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.