Verdens minste gartnere

Bladskjærermaur. FOTO: GV-PRESS

I saltsumpene i Nord-Amerika freser små strandsnegler rundt på myrgresset. Forskerne har hele tiden trodd at de lever av å gomle gress. Nå viser det seg at det ikke stemmer. I virkeligheten spiser de nemlig sopp.

Det er ikke sjampinjong sneglene har på menyen. Hvis bladene på det stive sumpgresset blir skadet, begynner det nemlig å vokse tynne, små sopptråder i sårene. Disse liker sneglene å stappe i seg. Nå er det slik at sumpgresset ikke blir skadet så lett. Det kunne derfor blitt langt mellom måltidene hvis ikke strandsneglen hadde vært en luring. I stedet for å vente på at soppen skal vokse av seg selv, dyrker sneglene soppen. De sleipe skapningene sklir opp og ned langs gresset mens de tygger opp lange skraper i overflata. Til slutt bæsjer de litt i såret for å gjødsle åkeren, før de åler seg av gårde til neste gresstrå. Etter kort tid begynner soppen å vokse, og når sneglen kommer tilbake, er maten servert.

Strandsneglene er ikke de eneste småkrypene som dyrker sopp. Maurene har drevet med jordbruk i 50 millioner år, og de aller flinkeste gartnerne er bladskjærermaurene.

Spiskammer under jorda

Bladskjærermaur lever i regnskogen, og er ikke særlig vanskelig å få øye på. Halve tua myldrer nemlig oppe i trær, der de klipper løvet i små biter. Bladbitene tar de med seg hjem til maurtua.

Bladskjærermaurlever i regnskogen og dyrker sin egen sopp. FOTO: FOTO: MINDEN/GV-PRESS

Hjemme i tua har mauren gravd ut digre rom under bakken. Hvert rom kan bli stort som en fotball, og de aller største tuene kan ha inntil tusen rom! Det er her bladbitene havner. Nede i mørket jobber nemlig hagearbeidsmaurene som rasper bladbitene til mos. Deretter sår de små soppsporer i det hele, og snart vokser det opp en fin avling av deilig sopp. Gartnerne i tua har det temmelig travelt. De må stadig luke vekk mugg og annet som gror opp av sopphagene. Men mauren vet råd: De lager sitt eget sprøytemiddel for å holde utøyet unna.

Bladskjærermaurene er kanskje dyrerikets beste gartnere. Har de mange nok sopphager, kan de lage mat til over en million maur.

Publisert i Nysgjerrigper nr 1/05