Supre superledere

Lynraske, svevende tog er snart virkelighet ved hjelp av superledere. For å forstå hvordan en superleder virker, må du først vite litt om strøm: Strøm er elektroner som beveger seg i et stoff. I en vanlig strømledning møter elektronene motstand når de beveger seg. Dette gjør ledningen varm, og varmen er ofte bortkastet energi. Hvis vi lar det gå for stor strøm gjennom ledningen, smelter den. Det er derfor vi har sikringer i huset vårt. Sikringen går i stykker før ledningen smelter, og stopper strømmen.

I superlederen møter ikke strømmen motstand. Dermed kan strømmen gå og gå i millioner av år i en superleder, uten at den blir det minste varm. Men da er det vel bare å bytte ut alle ledninger med superledere?

[bilde2 "En magnet svever i løse luften over en superleder. FOTO: MO-LAB" høyre]

Så enkelt er det ikke. Superledere må nemlig kjøles kraftig ned for å virke. Da snakker vi ikke om temperaturen på en kald vinterdag, for superlederen må kjøles ned til nesten minus 200 grader Celsius, for eksempel ved hjelp av flytende nitrogen. Superledere egner seg derfor ikke til husbruk. En superleder blir heller brukt når vi trenger å sende veldig mye strøm, for eksempel gjennom mange viklinger. Viklinger brukes til å lage motorer, transformatorer og elektromagneter. Jo flere og tettere viklingene er, desto sterkere blir motoren eller elektromagneten. Med superledere kan vi kjøre sterkere strøm og få bedre motorer.

Det er i Japan man nå lager et tog som svever i løse lufta ved hjelp av superledende elektromagneter. Toget har foreløpig en toppfart på 581 km/t. (Det hurtigste toget i Norge går i 220 km/t.) Kanskje er det ikke lenge til du kan suse behagelig av gårde på et superraskt, lydløst svevetog?

Publisert i "Fysikk", bilag til Nysgjerrigper nr 1/05