Raskere enn torden

Pilot og baksetepassasjer. FOTO: JONATHAN B. SAVOSNICK og MICHAEL BAZILJEVICH

Jeg står bak jagerflyet jeg snart skal sitte i. I enden av flyet stirrer jeg inn i to store, gapende og runde hull. Hullene er jetmotorenes dyser. Det er der de glohete gassene fra motorene snart skal sprute ut med enorm kraft. Gassene som kommer ut av dysene, vil dytte det 7,5 tonn tunge flyet motsatt vei – akkurat som flammen på en nyttårsrakett skyver raketten av gårde.

Et slikt fly skal bevege seg så kjapt som mulig, både når det går rett fram, og når det svinger. Et jagerfly er et kampfly, og jo bedre flyet er til å bevege seg, desto større sjanse har piloten til å vinne en luftkamp. Samtidig er jagerflyene fantastiske eksempler på avansert teknologi. Grensene tøyes både når det gjelder pilot, motor, materialer og evne til å fly.

Flytypen jeg skal være med i, heter F-5 og er bygd i USA. Toppfarten til F-5-flyet er på 1500 km/t, og det kan svinge så brått at jeg nesten kan besvime. Til sammenlikning kjører vi i 80 km/t på norske landeveier. Det er kanskje ikke rart at jeg er ganske spent!

Piloten heter Kjetil Hjerpås, har masse erfaring med å fly både F-5 og det enda raskere F-16-flyet. Jeg får være det piloten kaller baksetepassasjer.

Verdens raskeste fly (SR-71). Foto: NASA

I cockpiten, der vi skal sitte, vil det ikke være nok luft til å puste i når vi kommer opp i høyden. Derfor må vi puste inn luft gjennom en maske. Jeg må også ha på meg en hjelm og en spesiell bukse som blåses opp med luft slik at den strammer rundt beina. Denne kalles for en G-bukse og gjør at blodet i beina presses tilbake mot hodet når flyet svinger brått. Det gjør at vi tåler bråere svinger.

Etter å ha fått på meg en nød-drakt og fallskjerm klatrer jeg inn i cockpiten. Jeg får hjelp til å feste belter og slanger riktig, og senker ned glasstaket over meg. Alt er klart.

Pilot Kjetil kjører flyet ut på rullebanen og gir full gass. Vi kommer raskt opp i 320 km/t, og flyet stiger opp i luften. Det oppleves omtrent som å ta av med et passasjerfly, selv om utsikten er mye bedre. Glasstaket gir fri utsikt både framover og til sidene.

Vi krysser først Oslofjorden og kommer inn over Luftforsvarets lavt-flygningsområde på Luksefjell. Flyet er bare 60 meter over bakken når vi suser fram i en fart på nesten 800 km/t. Det går vanvittig fort! Piloten fører jagerflyet opp langs fjelltoppene og snur det over slik at vi nesten kommer på hodet når flyet svinger ned langs fjellsidene. Dette er viktig for at vi skal presses inn i setet i svingen og ikke dras ut av setet. Kroppen tåler nemlig bedre å bli presset ned i setet, enn å bli presset ut av det. Jeg kjenner at jeg trykkes kraftig ned i stolen i svingene. Det føles som om jeg blir tyngre, og det er vanskelig å løfte på armene.

På det meste blir jeg fire ganger så tung. Dette kalles for 4G. Ved 2G begynner G-buksa å fylles med luft. Jeg kjenner tydelig hvordan den blåses opp når vi svinger. Flygningen minner litt om å kjøre i en berg-og-dalbane, bare hundre ganger kulere. Når jagerflypilotene trener, opplever de 5–6G mye av tiden, og de kan komme opp i hele 9G.

F18 fly som bryter lydmuren og lager sky. Foto: SPL/GV-PRESS

Vi fortsetter over Sør-Norge og ut mot åpent hav. Flyet går opp i over 10 000 meters høyde, og piloten øker farten. Fartsmåleren foran meg viser at vi passerer Mach 1. Det betyr at vi nettopp har brutt lydmuren. Inne i flyet merker jeg ingen forskjell, men vi beveger oss nå raskere enn torden. I denne høyden er det omtrent 1070 km/t eller 300 meter i sekundet. Det er rart å tenke på at lyden flyet lager nå, ikke rekker å bre seg foran flyet, men blir hengende etter. Når lyden som henger etter flyet, når ned til noen som står på bakken, vil de høre et kraftig drønn, et overlydssmell. Derfor bryter vi lydmuren høyt oppe over åpent hav.

Flyet bremser ned til lavere fart, og vi drar inn over land igjen. Etter en loop, hvor vi både flyr rett opp og så rett ned, drar vi tilbake til Rygge flystasjon.

Jeg er tilbake etter min drømmetur, og kan ikke la være å misunne dem som ofte får muligheten til å svinge seg mellom skyer og fjell. Jeg kunne allerede tenkt meg en tur til ...

Les mer på Internett:

Luftforsvarets Flygeskole

Norsk Luftfartsmuseum

Norsk Aero Klubb

Publisert i "Fysikk", bilag til Nysgjerrigper nr 1/05