Reisebrev fra Brussel

Klar til å begynne og bygge DNA-molekyer. Foto: Rebecca NorheimNysgjerrigper deltok på EUs internasjonale konferanse om forskningsformidling i Brüssel, CER 2005. Her ble det utvekslet erfaringer mellom land og forskningsretninger - og Nysgjerrigper fortalte om sine erfaringer med å formidle forskning og vitenskap til barn og unge.

Blant flere hundre utstillere var det kun Nysgjerrigper som hadde engasjert så unge medhjelpere. Ti elever ved den skandinaviske skolen i Brüssel demonstrerte hvordan DNA-molekyler kan bygges ved hjelp av seigmenn, med god hjelp av Nysgjerrigpers ressurslærer Rebecca og rektor ved skolen.

Nedenfor kan du lese et lite reisebrev fra elevenes opplevelse av konferansen.

Reisebrev fra elevene

4 farger = 4 DNA-bokstaver. Foto: Rebecca Norheim14. og 15. november var vi i den norske 1. og 2.klassen, invitert av Nysgjerrigper(Norges forskningsråd) til å delta på EU sin forskningskonferanse i Brussel. Oppgaven vår skulle være å bygge DNA-molekyl av seigmenn. Før konferansen hadde vi fått lære på skolen hva DNA-molekyl er, og hvordan det er bygd opp. Vi hadde lært oss at vi har noe som kalles celler i kroppen og at slik som vi har lært oss å lese norsk, kan cellene lese DNA-språk. Det er dette DNA-språket som er i kroppen vår som gjør at noen har blå øyne, mens andre har brune. At noen har svart hår, mens andre er blonde.

DNA-språket

Lange DNA-spiraler bygd etter seigmannkoden. Foto: Rebecca NorheimVi fikk lære at i DNA-språket har DNA-molekylene fire bokstaver. Akkurat som DNA-molekylet har fire bokstaver, kommer seigmenn i fire farger: grønt, rødt, oransje og gult. Ved hjelp av noe som kalles ”seigmannskoden”, kan du sette sammen tre og tre seigmenn til å kode for bokstavene i vårt alfabet, og på denne måten går det an å bygge navnet sitt av seigmenn. Og slik bygde vi navnet vårt av DNA-molekyler. Dette var kjempegøy og seigmennene var kjempegode. Vi har spist ganske mange!

På konferansen i Brussel satt vi rundt et bord og bygde navnene våre etter ”seigmannskoden”. Vi som hadde langt navn, fikk et kjempelangt DNA-molekyl. Det var mange voksne som kom bort og så på oss når vi bygde. Noen av dem spurte hva vi gjorde, og vi forklarte om DNA-molekyl og om ”seigmannkoden”.

Vi byttet på å sitte og bygge. De som bygde, fikk lov å gå rundt å kikke og prøve litt av hvert. Det var sikkelig artig. Vi tok også mange bilder av mye av det vi så. Nå vil vi gjerne fortelle noe av det vi fikk se og prøve, og så vil vi gjerne vise noe av alle bildene vi tok.

Skyggen som sto fast

- Jeg gikk inn i et telt og der var det en tavle. Så skulle jeg stå med bena og armene ut som et fugleskremsel. Det var ikke lov til å se seg bak. Så skrudde noen på et lys. Når vi hadde stått en stund, skulle vi gå bakover. Men selv om jeg flyttet meg, så stod skyggen min fast. Det var veldig morsomt. Jeg trodde at når jeg flyttet meg, ville skyggen også flytte, men det gjorde den ikke. Det var rart!

- Jeg husker at jeg stod oppå en båt. Så gynget båten. Båten var stor. Det var en mann som holdt meg. Vi stod oppe på en plate der båten var. Det var gøy.

Såpeboble-eksperimenter. Foto: Rebecca Norheim

Såpebobler

- Det var en dansk dame som viste hvordan vi kunne lage såpebobler på hånda. Hun dyppa hånda oppi såpebobleskum, så tok hun et sugerør og blåste på hånda, så gjorde hun det samme på meg. Så prøvde hun å sette sin boble på min boble. Hun blåste med sugerøret rundt begge boblene. Det kom nye bobler rundt begge boblene. De boblene som hun hadde blåst rundt, satt seg fast på min boble som jeg hadde på hånda. Det var morsomt.

Svevende eksperimenter

- Jeg så masse eksperiment. Det var en ballong med en isbit i. Isbiten gjorde at ballongen ble større. Det var en spesiell isbit. Dersom man holdt fingrene på isbiten, ble det kjempekaldt og det stakk i fingrene. Jeg så også en scene, der de sendte ut mange lysstråler med forskjellige farger. Det var fint.

- Jeg så en luftballong som fløy i lufta. Den hadde propell og vinger. Så var det en mann som styrte luftballongen med en fjernkontroll. Jeg syns det var gøy.

Hilsen
Cecilie, Eline, Hanna, Mari, Marie L., Anders Magnus, Linn, Marie R., Mathilde og Vetle.

Oppskrift på nett

Vil du vite mer om bygging av DNA-molekyler? På nysgjerrigper.no kan du lære deg seigmannkoden og andre morsomme eksperimenter!