Sammen for livet

04. sep 2005 23:00

Dyr som lever i flokk – enten det er kråkeflokken på jordet eller fiskestimen i elva – holder ikke sammen bare fordi de setter pris på hverandres selskap. De gjør det for å oppnå størst mulig suksess i en nådeløs verden.

Gjess/Nysgjerrigper 3/05Gjess og andre fugler samles ofte i flokker for å trekke. Når de flyr sammen i formasjon, møter de mindre luftmotstand, og flygeturen blir lettere og mindre energikrevende. FOTO: GV-PRESSFor et dyr er livet en daglig kamp – en kamp om å unngå å bli drept, for å få nok mat, finne en make og få unger. Flokkdyr oppnår fordeler i kampen om å overleve som de ellers ikke ville ha hatt.

Sammen er vi sterke

Mange dyrearter er ofte utsatt for angrep fra bytteetere, og de kan ha store fordeler av å søke sammen i flokk. I flokken er det mange flere par øyne som kan holde utkikk etter rovdyr som nærmer seg. Noen arter, som surikaten, bytter på å holde vakt, slik at de andre i flokken kan bruke tiden til å ete. Når en bytteeter så nærmer seg, har en flokk mye større sjanser til å forsvare seg enn et enslig byttedyr har. De kan også gå sammen om å beskytte ungene sine. Moskusflokk/Nysgjerrigper 3/05Når en moskusflokk føler seg truet, danner dyra en «forsvarsborg» med kalvene innerst og de voksne ytterst. FOTO: TOM SCHANDY/NN/SAMFOTO

En moskusflokk som blir truet, klynger seg tett sammen med kalvene i midten og de voksne ytterst med strittende horn. Flokken danner en tett, nærmest ugjennomtrengelig mur som selv en ulveflokk vil nøle med å angripe.

Mange rovdyr søker også sammen i flokk – ikke for å forsvare seg mot angrep, men for å angripe. En flokk har flere par øyne til å lete etter mat, og de kan samarbeide om å jakte. Sammen kan de dessuten nedlegge mye større byttedyr – en ulveflokk kan felle en elg, og en flokk med hærmaur kan ta livet av nesten hva som helst!

Gjensidig nytte og glede

Flokklivet har også andre fordeler. Flokkmedlemmene kan hjelpe hverandre, for eksempel ved å stelle pelsen til hverandre. Unge dyr kan lære fra de eldre om hvor trekkveier går, hvor det finnes mat, hvilken mat som er god å ete, osv. Den eldste hunnen (matriarken) i en elefantflokk viser de andre hvor de skal vandre for å finne mat og vann i alvorlige tørkeperioder – hun er kanskje den eneste som er gammel nok til å ha opplevd det før. Og hvis ett dyr i flokken finner på noe lurt, kan de andre dra nytte av det ved å herme etter. Ved ett tilfelle observerte forskere hvordan en ape begynte å vaske maten sin ren for sand før hun spiste, og ikke lenge etter begynte de andre i flokken hennes å «ape» etter!

De aller mest avanserte flokkdyrene er de som danner samfunn, som bier, maur og termitter – og mennesker. De ulike individene deler på arbeidsoppgavene og kan få utrettet mye større ting enn de kunne hver for seg. Termitter bygger sine tårnhøye tuer, og mennesket bygger byer. Mennesket er et levende bevis på at flokklivet fungerer – vi er en av de mest vellykkede dyreartene på jorda.

Publisert i Nysgjerrigper nr 3/05

Sist endret: 04.09.2005

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Knut van der Wel 

RSS strøm
Hva er RSS?