Verdens virkelige luftslott

Bygningene er spektakulære i forretningsdistriktet Pudong i byen Shanghai i Kina. FOTO: GV-PRESS I 1926 kom verdens første science fiction-film, Fritz Langs Metropolis. I denne utrolige framtidsbyen fikk publikum se tårnende skyskrapere og fantastiske byggverk de knapt kunne forestille seg. Skuer vi ut over bydelen Pudong i den kinesiske byen Shanghai i dag, ser vi at virkeligheten nå faktisk overgår fantasibyen Metropolis.

Det skjeve rådhus

Det nye rådhuset i London står og heller ved bredden av Themsen som en moderne versjon av Det skjeve tårn i Pisa, og minner mest om en skakk tallerkenstabel. Men i motsetning til den ærverdige italienske bygningen er Londons rådhus bygd slik med hensikt. På sørveggen henger hver etasje ut over etasjen under for å gi skygge. Nordveggen er en slett, skrå flate som slipper inn mest mulig av dagslyset.

Det nye rådhuset i London står som en moderne versjon av Det skjeve tårn i Pisa. Men Londons rådhus er bygd skjevt med hensikt. FOTO: GV-PRESS

Luftslott

Utviklingen av nye materialer og byggemetoder gjør at arkitekter og ingeniører ikke lenger trenger å bruke tradisjonelle masseproduserte materialer og bygge firkantede hus. De kan boltre seg fritt og skape byggverk som ville ha virket som luftslott for bare 10–20 år siden.

Det arabiske tårn

Et av verdens avgjort mest imponerende ”luftslott” er hotellet Burj Al Arab (”Det arabiske tårn”). Det er bygd på en kunstig øy utenfor den arabiske byen Dubai. Hele bygget er formet som et stort seil, og selve ”seilet”, en bueformet yttervegg, består faktisk av lerret. To lag spesialbehandlet lerret holder bygningen kjølig og utluftet og skygger for den nådeløse sola. Lerretet har også den fordelen at det er lett.

Hotellet Burj Al Arab (”Det arabiske tårn”) er bygd på en kunstig øy utenfor den arabiske byen Dubai. Hele bygget er formet som et stort seil. FOTO: CORBIS/SCANPIX

Nye byggematerialer

Lette, men sterke byggematerialer er en av hovedforutsetningene for at vi kan bygge stadig større og mer frittformede byggverk. Ethvert byggverk må først og fremst tåle sin egen tyngde, i tillegg til at det må tåle påkjenningene fra vær og vind, jordskjelv og andre naturfenomener.

Luft erstatter betong

Den danske oppfinneren Jørgen Breuning har funnet ut en måte å lage lette betongbygg – man erstatter betong med luft ved å støpe inn hule plastkuler i etasjeskillerne. Dette systemet, Bubbledeck, kan gjøre strukturen mer enn 35 % lettere uten at den mister styrke.

Det er også utviklet et nytt, høyteknologisk materiale som kalles ETFE. Det er en mellomting mellom plast og glass og bygges opp rundt et stålskjelett. Det er gjennomskinnelig, slik at dagslys kan slippe igjennom. Den nye olympiske svømmehallen i Beijing som skal brukes i OL i 2008, er planlagt bygd av dette materialet.

Arkitektene bak hotellet Seilet i Molde har tydelig latt seg inspirere av hotellet Burj Al Arab. FOTO: TERJE STENSTAD

Glass i nye former

Spennende ting skjer også med verdens eldste kunststoff – nemlig glass, som har vært framstilt i 5000 år. Det ble for alvor introdusert som byggemateriale på verdensutstillingen i London i 1851, med glasslottet Crystal Palace. I senere år er det utviklet nye glasstyper og framstillingsmåter som gjør glass til et av de aller mest anvendelige byggematerialene. Glass er sterkt, billig og holdbart i lang tid. Det gir dessuten muligheter for spennende design fordi det er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig og kan både farges og formes i alle fasonger. Med både glassvegger og bæresøyler av glass kan man konstruere nesten helt gjennomsiktige hus!

Mer på Internett
		Les mer om Biblioteca Alexandrina på nysgjerrigper.no.

Glasset kan også overflatebehandles slik at det slipper inn mindre lys når det er varmt eller slik at det renser seg selv. Et ypperlig eksempel på et moderne bygg med spennende bruk av glass er det nye biblioteket i Alexandria, som er bygd av det norske arkitektfirmaet Snøhætta. Med dette bygget, det nye operahuset i Oslo og flere ande bygg viser Snøhætta at norske arkitekter er blant de flinkeste i verdens arkitektklasse.

Publisert i Nysgjerrigper nr 2/05

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne artikkelen