Med naturen som fasit

Hvithodeørn og morfevinge-fly

Likesom Leonardo da Vinci og Wright-brødrene gjorde i sin tid, gransker den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA fuglene når de skal utvikle mer effektive flymodeller. NASAs nye prosjekt er den såkalte ”morfevingen” – fly med vinger av ”smarte” materialer som kan endre form og lengde for å oppnå minst mulig motstand og turbulens. Ved landing vil vingespissene splittes opp, akkurat som hos hvithodehavørnen vi ser her.

Løvgresshoppe og insektrobot

Insekter flyr med en annen teknikk enn fugler. De kan fly fort, stå stille i lufta og manøvrere hårfint ved å bevege hver av de fire vingene hver for seg. Forskere i USA har utviklet en flygende, insektlignende robot som har fått navnet Entomopter. Det minner litt om en gresshoppe – den kan krype og fly, og skal brukes til å utforske Mars.



Løvetann og Apollo 14

Apollo 14 kommer inn for landing i Stillehavet. Ved landingen ble det benyttet fallskjermer av florlett materiale og med en stor overflate som gir stor luftmotstand i atmosfæren. Dette er den samme teknikken som brukes av mange planter når de skal spre frø – deriblant løvetannen.

Tunfiskstim og robotfisk

Raske fisker, som tunfisk og gjedde, har en glatt, strømlinjeformet kropp som forflytter seg svært effektivt i vannet. Forskere ved forskningsinstituttet MIT i USA har konstruert robotfisker som kopierer bevegelsene til disse fiskene, og som er mye mer effektive enn propelldrevne fartøyer. En dag kan de kanskje brukes til forskningsoppdrag og militære oppdrag i havet.

Haihud og svømmedraktstoff

Haier er meget effektive svømmemaskiner – noen kan svømme i opptil 69 km/t. Haiens hud er dekt med ørsmå, kjølformede tenner, såkalte hudtenner. Disse får huden til å kjennes ru som sandpapir og minsker vannmotstanden når haien svømmer. Det er utviklet svømmedrakter med en struktur som kopierer haihud, og som kan gjøre en svømmer 3 % raskere. Det er nok til å avgjøre forskjellen mellom medalje eller ikke! Man har også kledd båtkjøler med samme slags materiale.

Gekko og Spiderman

Det var lenge et mysterium hvordan gekkoer klarer å gå oppetter loddrette glassflater og til og med henge opp ned i taket. I 2000 oppdaget forskere at gekkoenes føtter er utstyrt med flere milliarder ørsmå ”hår” på hver tå. Fordi de er så små, blir hårene tiltrukket til underlaget av krefter som virker mellom molekyler. Nå har forskere ved Universitetet i Manchester utviklet en såkalt gekkotape med syntetiske hår som kan festes til nær sagt alle slags underlag. Denne Spiderman-figuren henger i en 0,5 cm stor bit av denne teipen!

Blekksprut og militærkamuflasje

Blekkspruten kan forandre farger og mønstre på et brøkdels sekund. Noen arter kan også endre omrisset av kroppen. Å kunne skifte farger og gå i ett med omgivelsene er en evne militæret gjerne vil tilegne seg. Forskere ved Universitetet i Bath i England har utviklet en gel som etterligner blekksprutenes evne. Men i stedet for å skifte farge reflekterer den lyset fra omgivelsene. En dag kan denne gelen erstatte den typiske grønne og brune militærkamuflasjen.

Bikake og teleskopspeil

Ett av naturens mest effektive design er sekskantstrukturen i vokskaker, som gjør dem sterke og stabile, men samtidig lette og lite ressurskrevende. Forskere, ingeniører og arkitekter har kopiert denne strukturen i mange ulike sammenhenger. En av de mest interessante konstruksjonene er tvillingteleskopene Large Binocular Telescope i Arizona i USA, som er konstruert av sekskantede glassenheter. Uten en slik lett, men sterk vokskakestruktur ville speilene ha vært håpløst tunge å manøvrere.

Indiamånespinner og silketråder

Natursilke utvinnes av kokongene til silkespinneren og er et av naturens mest dyrebare produkter. Framstillingen av natursilke er imidlertid en vanskelig prosess, men forskere ved Universitetet i Oxford tror nå at de har klart å finne en måte å framstille kunstig silke ved å etterlikne måten silkeormen spinner på (til høyre: kunstig silke og silkeormkokong). I denne prosessen har de brukt larven til indiamånespinneren for å skaffe råstoff til silken, fordi den har større silkekjertel og er billigere å fôre enn silkespinneren.

Publisert i Nysgjerrigper nr 2/05