En gammel, gresk regnemaskin?

Det viste seg raskt at dykkeren riktig nok hadde oppdaget et skipsvrak, men at damene var statuer. Oppdagelsen var ikke mindre oppsiktsvekkende av den grunn. For skipsvraket var fra det gamle Hellas, og i tillegg til statuer var det rikt lastet med vaser og krukker, tallerkener, bestikk og gullsmykker.

Blant alle skattene fantes også en liten trekasse på størrelse med en bærbar datamaskin. Mye av det råtne treet gikk i oppløsning da det kom opp i lufta, og avslørte en klump med sammenrustede tannhjul og stenger. Ingen hadde noensinne sett noe liknende, og esken fikk derfor bare tilnavnet "Andikithira-mekanismen". Innmaten var i så dårlig stand at det gikk et halvt århundre før en britisk forsker klarte å begripe hva den ble brukt til.

Dreibare skiver

Omtrent slik så trekassen med Andikithira-meknismen ut.Derek de Solla Price fant ut at esken hadde hatt tre dreibare skiver på utsiden, to foran og en bak. Når skivene på utsiden ble dreid på, begynte bortimot førti små og store tannhjul å bevege seg inni esken. Den svake skriften på restene av esken, og tannhjulenes plassering i forhold til hverandre, tydet på at Andikithira-mekanismen hadde vært et hjelpemiddel for en astronom.

En av skivene på utsiden ble antakelig brukt til å stille inn Solas posisjon på himmelen, og denne skiven kan fortelle oss hvor gammel maskinen er. Skiven er nemlig rustet fast i en stilling som bare kan passe med år 85 før Kristus. Den høye alderen er noe av det underligste ved Andikithira-mekanismen. For selv om arkeologer har funnet andre maskiner med tannhjul fra denne tiden, er de mye mindre kompliserte.

I slekt med moderne datamaskiner

Vindenes tårn, en bygning som fremdeles står midt i Athen, skal ha inneholdt en stor klokke som ble drevet med rennende vann, men urverket er dessverre sporløst forsvunnet. FOTO: TIME & LIFE PICTURES/GETTY IMAGESNøyaktig hvordan Andikithira-mekanismen fungerte, er vanskelig å si. En teori går ut på at den ble brukt til å beregne hvor planetene kommer til å stå i framtiden. I så fall er dette den aller første mekaniske regnemaskinen vi vet om. Det er mulig at den sto utstilt på et offentlig sted i en by, og at tannhjulene ble drevet rundt av rennende vann.

Dessverre gikk denne oppfinnelsen i glemmeboka, og det gikk nærmere 1700 år før noe tilsvarende ble oppfunnet i Europa. Disse mekaniske regnemaskinene ble viktige for forskere og oppfinnere, blant annet nedstammer våre moderne datamaskiner fra dem. På sett og vis er regnemaskiner og datamaskiner mye av grunnlaget for vårt moderne samfunn.

Hva hvis..?

Derfor er det spennende å spekulere over hva det kunne ha betydd om de gamle grekerne hadde fortsatt å bygge regnemaskiner og andre maskiner med tannhjul. Kanskje kunne "den industrielle revolusjonen" som begynte for 200 år siden, ha startet på Jesu tid? I så fall ville grekernes etterkommere for lengst ha gjort ting som vi ikke vil klare å gjøre på hundrevis av år, som å bygge tenkende roboter og sende romskip til andre stjerner!

Publisert i Nysgjerrigper nr 2/05