Den store forsvinningen

I Det store smellet ble fantastisk mye energi sluppet løs. Dermed poppet det fram massevis av protoner og elektroner, nesten som små popkorn fra usynlige maiskorn. Hver proton og elektron ble skapt sammen med mystisk tvilling, et slags speilbilde av seg selv. FOTO: SPL/GV-PRESSAlt stoff i verden, fra luft og vann til mennesker og stjerner, er lagd av ørsmå byggeklosser som kalles atomer. Atomene er igjen snekret sammen av enda mindre deler som heter protoner, nøytroner og elektroner. Disse bitte små partiklene ble dannet i de første sekundene etter Det store smellet, en supergigantisk kjempeeksplosjon som skapte universet for 13,7 milliarder år siden. Det betyr at kroppen din, og alt du ser rundt deg, er lagd av 13,7 milliarder år gamle byggeklosser.

En mystisk tvilling

Både elektroner og protoner er lagd av energi, og i Det store smellet ble fantastisk mye energi sluppet løs. Dermed poppet det fram massevis av protoner og elektroner, nesten som små popkorn fra usynlige maiskorn. Men disse partiklene dukket ikke opp alene. Forskerne har funnet ut at både protoner og elektroner alltid blir skapt sammen med en mystisk tvilling, et slags speilbilde av seg selv.

Helt anti
		Atomer av partikler og antipartikler er nesten helt like. Den eneste forskjellen er at partiklene de er lagd av, har motsatt elektrisk fortegn. Vanlige atomer har negative elektroner, og positive protoner. Antiatomer har negative protoner og positive elektroner (positroner). Stoff som er lagd av slike antipartikler, kalles antimaterie.

Tvillingen til protonet kalles antiproton, mens elektronets tvilling heter positron. Og halvparten av alt stoffet som ble skapt i Det store smellet, var slike antipartikler. Disse kunne ha slått seg sammen til antiatomer, tror forskerne. Antiatomene kunne blitt byggesteinene i for eksempel antivann, eller antimennesker som ville sett ut akkurat som oss.

Men hvis du hadde truffet et antimenneske ute i rommet et sted, ville det ikke vært særlig smart å håndhilse. Når antistoff kommer borti vanlig stoff, eksploderer nemlig begge i et supersmell. Møtet mellom deg og ditt antimenneske kunne lett ha sprengt en stor by i fillebiter!

Som du kanskje skjønner, ville det ha vært ganske utrygt å ha antisaker slengende rundt. Men det har vi ikke heller. Sant og si har ingen noensinne sett mer enn en og annen ensom antipartikkel, og de har vært altfor små til å lage trøbbel. Men hvor i all verden er det blitt av resten av antistoffet fra Det store smellet?

Nyttige antipartikler
		Antipartikler kan være nyttige for oss mennesker. Legene bruker for eksempel positroner, altså antielektroner, til å ta bilde av innsida av kroppen. I framtidshistorier brukes ofte energien fra antimateriekrasj til å drive digre romskip, og kanskje, kanskje kan dette en dag skje på ordentlig.

Forsvunnet

Kanskje vanlige atomer og antiatomer dro til hver sin kant, og lagde egne stjerner og galakser i hver sin ende av universet? Kanskje. Men forskerne har en annen teori. De tror at det ble skapt litt flere vanlige partikler enn antipartikler i Det store smellet. Etterpå suste alle stoffene rundt og krasjet med hverandre. Par av partikler og antipartikler eksploderte i hverandre, helt til alle var borte. Bortsett fra den lille resten av partikler som ikke kunne finne noen antipartnere. De ble i stedet til stjernene, planetene og alt annet som finnes i universet i dag.

Forskerne tror altså at de gigantiske galaksene som suser rundt der ute, bare er en liten rest av alt materialet som en gang fantes i verdensrommet.

Mer på Internett

2005 er Verdens fysikkår. Les mer om fysikk i Nysgjerrigper 1-05 og på nysgjerrigper.no. Sjekk også ut minilab-en Atomo-tomi på nettstedet.

Publisert i Nysgjerrigper nr 2/05