Vår tids største skattejakt

Havet er et skattekammer som skjuler mange rikdommer. Norsk fisk er populær mat over hele verden. I arevstoffet til dyr, planter og organismer finnes det dessuten dyrebare stoffer. Jakten på disse stoffene kalles bioprospektering. Foto: Trym Ivar Bergsmo/Samfoto. Skattejakten foregår i arvestoffet til fisk, sjødyr og planter som lever i havet. Flere av artene lever på store dyp og i temperaturer fra minus én til pluss fire grader. Disse artene må ha spesielle egenskaper for å overleve under så ekstreme forhold.

Mange av stoffene forskerne leter etter, er stoff vi kan bruke i medisiner. I dag har vi behov for nye medisiner som virker mot bakterier som gjør oss syke. Slik medisin kalles antibiotika.

Forskere i Tromsø bruker mange millioner kroner på å studere immunforsvaret hos fisk og sjødyr. Immunforsvaret kan sammenliknes med en hær av "krigere" som passer på at vi ikke blir syke. Hæren går til angrep på bakterier og virus som angriper kroppen vår. Sannsynligvis finnes det mange arter i havet som skjuler oppskrifter i immunforsvaret sitt som vi kan dra nytte av.

Her er noen eksempler på skatter som er funnet i havet utenfor Norge de siste årene:

I tinevannet til reker finnes et ekstremt verdifullt stoff. Her ser du en blomsterreke. Foto: Stein Johnsen/Samfoto Reker: Når frosne reker tines, sprekker fordøyelseskjertelen. I væsken som renner ut, finnes et verdifullt stoff som blant annet kan brukes i etterforskningen av kriminalsaker. Stoffet renser og setter sammen bitene i en DNA-analyse. DNA er arvestoff som er unikt for hver enkelt, og det finnes i alt som lever. Et hårstrå er nok til at forskerne kan finne arvestoffet, ved hjelp av en DNA-analyse. I kriminalsaker kan DNA-analysen brukes til å spore opp den som har lagt igjen et hårstrå, en blodflekk eller en mikroskopisk rest av hud, og på den måten kan politiet avsløre gjerningsmannen. Stoffet fra reker er ekstremt kostbart, og blir solgt for 1 million kroner for ett gram. Men heldigvis holder ett gram til tusenvis av prøver.

Et hav av muligheter
		Norge grenser til noen av verdens rikeste hav. Havområdene vi kan høste fra, er tre ganger større enn landet vårt. Her finnes et rikt utvalg av fisk, sjødyr og sjøplanter. Norge er blitt en rik nasjon fordi vi har funnet masse olje. Men om noen tiår er det kanskje tomt for olje. Fisk, krabber, skjell og alt annet som lever i havet, kommer igjen og igjen. Det betyr ikke at vi kan fiske så mye vi vil, vi må være forsiktige så vi ikke ødelegger miljøet i havet. Tar vi godt vare på havet, kan vi leve godt og lenge av alt vi finner der. Noen forskere leter etter spennende stoffer i havet, andre arbeider med fisk og sjødyr i oppdrett, mens andre igjen forsker på hvor mye vi kan høste fra havet. I framtiden trenger vi mange flinke havforskere. Kanskje blir du en av dem som oppdager nye, viktige skatter fra havet?

Skalldyr: Krabber, hummer og reker lager stoffet kitin, som gjør skallet hardt og sterkt. Siden disse skalldyrene lever i havet, kan ikke stoffet løses opp i vann. Men hvis skallet blir kokt lenge i et sterkt såpestoff og deretter skylt godt i vann, sitter man igjen med stoffet kitosan. Kitosan kan brukes i hudkremer, medisiner og til å rense vann. Spesielt i medisin er stoffet interessant, fordi det fjerner rester etter andre medisiner fra kroppen. Kitosan stopper dessuten bakterier, og er derfor bra å bruke på sår. I USA selges det allerede bandasjer med kitosan på.

Alger: Enkelte alger inneholder giftstoffer. Stoffer fra noen alger dreper enkelte typer kreftceller. Nå tester forskere ved Universitetet i Bergen stoffene fra algene på blant annet HIV-virus. HIV-virus kan forårsake den alvorlige sykdommen AIDS, som er den mest truende sykdommen i verden i dag.

Denne søte pyntekrabben inneholder hemmeligheter som kan holde mennesker friske. Foto: Stein Johnsen/Samfoto Krabber: Kongekrabben og den lille pyntekrabben er blant artene forskere i Tromsø har rukket å studere best. Forskerne har funnet ut at pyntekrabben inneholder stoffer som kan svekke eller drepe enkelte bakterier. Disse stoffene tror forskerne de kan bruke for å lage nye typer antibiotika.

Publisert i "Marin forskning", bilag til Nysgjerrigper nr 4/04