"Monster" med frynsete rykte

Kjøttet fra kongekrabben er blant verdens dyreste sjømat. Men krabben hører ikke hjemme i norske farvann. Forskere er derfor bekymret for hva som kan skje hvis det blir for mange av dem i havet. Foto: Stein Johnsen/Samfoto Forskerne følger kongekrabben med argusøyne. Kongekrabben hører nemlig ikke hjemme i norske hav, og derfor vil inntoget få konsekvenser for livet i havet der den ferdes. Hva konsekvensene blir, tør ikke forskerne å si ennå.

Giganter

De gigantiske krabbene, som kan måle én og en halv meter mellom klørne (like bredt som du er høy!), kom vandrende fra Russland for mer enn ti år siden. Krabbene ble satt ut av russere i Murmansk sist på 1960-tallet. Hensikten var å la dem formere seg slik at de kunne fiske dem og tjene penger. Kjøttet fra kongekrabben er blant verdens dyreste sjømat.

Millioner av krabber

I dag anslår forskerne at det finnes over 4 millioner krabber i norske farvann. Flesteparten lever i Varangerfjorden i Finnmark. Men krabbene beveger seg stadig vestover. Nå er det fisket kongekrabber helt sør i Vesterålen, og så langt nord som ved Svalbard. Bestanden vokser raskt, antakelig fordi kongekrabben har få fiender og nok av mat.

Den spiser det meste den kommer over, og nå har bekymrede forskere funnet lodderogn i magen til krabben. Lodde gyter på grunt vann i Finnmark, og er svært viktig for livet i Barentshavet. Den er nemlig den viktigste maten for torsk som lever i området. Spiser kongekrabben opp mye av maten til torsken, får det dramatiske konsekvenser.

Publisert i "Marin forskning", bilag til Nysgjerrigper nr 4/04