En populær dronning

Hunnkveita kan bli opptil 300 kg, mens hannkveita sjelden blir tyngre enn 50 kg. I gamle dager var det mange fiskere som kalte kveita for dronninga. Den har gjort seg fortjent til navnet, for den krever kongelig behandling når den befinner seg i oppdrett. Foto: Ocean Photo/Erling Svensen Hunnkveita står høyest i kurs hos oppdretterne fordi den vokser seg stor mye raskere enn hannen. Veksten stopper tidlig hos hannen, uansett hvor mye fôr den får. Det er fordi den bruker all energien til å "bli mann". Hunnene, derimot, bruker energien til å vokse, og blir raskt store nok til å slaktes og selges.

Ønskedrømmen til oppdretterne er derfor å ha flere hunner enn hanner i oppdrett. I et laboratorium ved forskningsinstituttet Akvaforsk prøver forskere å styre kveitene til å bli hunnkjønn.

Krevende fisk
		Kveita trives best på kaldt og dypt vann mellom 200 og 2000 meter. Den er en vanskelig fisk å studere, og forskerne har måttet eksperimentere med ulikt trykk, temperatur og lys i oppdrett for at den skal trives. Kveita bruker lang tid fra den klekkes ut og til den blir yngel. I oppdrett dør veldig mange i denne fasen. Kveiteyngelen ønsker seg fôr som svømmer, og får servert et levende fôr som kalles Artemia. Artemia er et krepsdyr som forskerne fyller med næringsstoffene kveitelarven trenger. Kall den gjerne en svømmende vitamintablett. Foto: Yoav Barr/Akvaforsk

Intetkjønn

Fram til kveita er to år, kan vi ikke se forskjell mellom en hann og en hunn. Forskerne har ikke funnet forskjellen mellom kjønnene i arvestoffet til kveita, og kan derfor ikke avgjøre kjønnet ved å ta prøver av arvestoffet. Men de vet at kveita er kjønnsløs når den blir klekket ut. På et eller annet tidspunkt mens den er yngel, blir kjønnet bestemt.

Forskerne tror at vanntemperaturen kan avgjøre om den blir hann eller hunn. De ønsker derfor å finne ut akkurat når og under hvilken temperatur kjønnet til yngelen blir bestemt. Sannsynligheten er stor for at vanntemperaturen bestemmer kjønnet. Hos japansk flyndre, som er en nær slektning av kveita, skifter hannen kjønn og blir til en hunn ved bestemte vanntemperaturer.

Studerer gener

Forsøkene tar lang tid, over ett år for hvert nytt kull som testes. Forskerne studerer blant annet hvor aktive enkelte gener (arvestoff) er. Genet som heter aromatase, er de spesielt interessert i, fordi det skrus av og på under visse temperaturer – og fordi det omdanner mannlige kjønnsstoffer til kvinnelige. Denne temperaturbryteren kan altså få små hannkveiter til å utvikle seg til hunner.

Forsker Solveig van Nes ved Akvaforsk prøver å lage mest mulig hunnkveite. I hånden har hun en liten kveitelarve. Foto: Akvaforsk Fortsatt en gåte

Løsningen på gåten kan ligge mange år fram i tid, og det er heller ikke sikkert at forskerne klarer å finne svaret. Men forhåpentligvis er de heldige og finner temperaturen der alt avgjøres.

Publisert i "Marin forskning", bilag til Nysgjerrigper nr 4/04