Liv i laboratoriet

Forsøksmusene på Veterinørhøgskolen får god behandling.Den eneste lyden som høres når du åpner døra til rommet hvor forsøksmusene bor, er en rar, surrende dur. Langs hyller på veggene står burene tett i tett, og oppi hvert av dem freser flere bitte små mus rundt i sagmuggen mens de gnafser på små kuler med mat, eller leker med pappstrimler. Noe av det morsomste de vet, er å spurte av gårde på de knallblå karusellene som står midt i burene. Og nå spinner alle karusellene i alle burene så voldsomt at du kan høre skranglingen helt ut i gangen.

Det virker i grunnen som om musene på Veterinærhøgskolen er ganske fornøyde, og det er jammen godt. Vi mennesker bruker nemlig over 30 000 forsøksmus hvert år, bare her i Norge. Dyreforsøk kan for eksempel fortelle oss hvordan nye medisiner virker, eller hvordan alkohol herjer med hjernen. Men hvorfor er akkurat musene så populære?

Lik oss

En av grunnene er at musene er bitte små. De tar liten plass og det er dermed enkelt å ale opp en hel haug av dem. Dessuten lever musene ganske korte liv. Det betyr at forskerne bare trenger å vente noen få måneder før de får vite hva som skjer med både barna og barnebarna til forsøksmusene. Men det er flere fordeler også.

Veldig mange forsøksmus er hvite. Disse er albinomus som mangler fargestoffet melanin. Forskerne liker å bruke dem fordi de er rolige og snille. Men i noen forsøk trenger de vanlige, fargede mus også, og i burene på Veterinærhøgskolen finnes det begge deler.Hvis du kunne ha sett genene til ei mus og et menneske ved siden av hverandre, ville du ha oppdaget at de er nesten prikk like. Det betyr at museforsøkene kan vise forskerne hva som kommer til å skje hvis et menneske får samme behandling. Det går til og med an å gjøre mennesker og mus enda mer like ved å lime inn gener fra mennesker i DNA-et til forsøksdyrene. Dette kalles genmodifisering, og er ganske lett å få til på mus, særlig etter at forskerne greide å lage et kart over alle musegenene.

Spesialmus og krokodiller

Musene har hjulpet forskere i over hundre år, og etter hvert har forskerne lagd forskjellige typer mus som passer til hver sine forsøk. Nå finnes det musesorter som er som skapt for hjerteforsøk, allergiforsøk eller sukkersykeforsøk. Men av og til må de små gnagerne overlate jobben til andre skapninger.

Nakenmusene mangler mer enn pels. De mangler nemlig en viktig del av immunforsvaret i kroppen. Det gjør at nakenmusene passer godt til kreftforskning. Men med et ødelagt immunsystem blir dyrene også lett syke, og derfor er det nesten bare kreftforskerne som vil bruke dem. FOTO: SCIENCE PHOTO LIBRARY/GV-PRESS Det hender for eksempel at forskerne trenger en ganske diger blodprøve, eller vil lære opp forsøksdyret til å gjøre triks og oppgaver. Da er det lurt å bruke rotter, som både er store og smarte. Andre ganger er griser eller kaniner midt i blinken, og på Norges veterinærhøgskole har de til og med forsket på krokodiller! Men det aller vanligste forsøksdyret her i landet er faktisk fisk. Og akkurat det kan du lese mer om i neste utgave av Nysgjerrigper, som inneholder et helt bilag med forskning fra havet.

Men er det riktig, da?

Selv om de fleste forsøksdyr nesten ikke merker at de blir forsket på, er det nok noen som har det vondt og plagsomt. Dessuten blir nesten alle sammen avlivet til slutt. Derfor synes mange mennesker at det er dumt med dyreforsøk. Likevel er de aller fleste enige om at det er nødvendig.

Skal vi lage nye medisiner som kan redde tusenvis av menneskeliv, må vi først finne ut hvordan stoffene virker, og om de er trygge å bruke. Hvis vi ikke kunne prøve midlene på dyr, måtte vi ha gjort det på oss selv. Hvor mange i klassen din tror du ville ha meldt seg frivillig?

Men selv om vi har bestemt oss for å bruke dyreforsøk, betyr ikke det at vi ikke bryr oss om hvordan dyrene har det. På Veterinærhøgskolen gjør forskerne og dyrepasserne alt de kan for at musene, rottene og kaninene skal leve gode liv. De prøver å bruke så få dyr som mulig, og passer på at alle er friske og har rene og fine bur. Dessuten prøver de å finne nye måter å gjøre forsøkene på, uten å bruke dyr i det hele tatt.

Vil du vite enda mer om forsøksdyrene på Veterinærhøgskolen? Besøk nettsidene til Veterinærhøgskolen!

Publisert i Nysgjerrigper nr 3/04